– Det er et stort ubrukt potensiale i havet. Flere av råvarene vi bruker i dag, visste vi ikke var spiselige for noen år siden, sier Kari Helen Bachke Andresen.
Den tidligere biologen jobber nå med prosjekt- og næringsutvikling, og sammarbeider med NTNU og Den kulturelle skolesekken om prosjektet kalt «Velkommen av havet - historien bak smaken». Et undervisningsprosjekt der elever fra grunnskoler blir invitert til NTNU Vitenskapsmuseet for å bli kjent med flere av de marine råvarene man finner i havet utenfor Trøndelagskysten.
Sushigenerasjonen
– Har noen av dere spist ting fra havet før, spør Andresen klasse 5C fra Dalgård skole.
Elevene som sitter foran henne, rekker raskt hendene i været.
– Jeg har spist masse forskjellig fisk, men liker makrell best, sier en av elevene.
– Jeg liker reker, føyer en annen til.
– Og sushi, sier en av guttene på den fremste raden, mens han vifter med hånden i været.
Andresen er klar på at det har vært en endring de siste 20 årene i hva slags mat vi spiser. Hun sier noe av grunnen til endringen kan være at vi reiser mer. Da oppdager vi at forskjellige arter vi ikke benytter oss av i Norge, er populære matvarer i andre land.
– Tare er et eksempel på en sånn art. Dette er en stor matressurs i Asia, og jeg tror det er noe som kommer til å bli populært i Norge også. Vi mange store tareområder i havet som bare venter på å bli utnyttet, sier hun.
Mye kunnskap
– Jeg visste ikke at det var så mange arter i havet.
Joakim Uthus Gulseth (10) kunne ramse opp mange arter som lever utenfor Trøndelagskysten, men i et lite akvarium på museet fant han flere arter han ikke visste fantes.
Andresen håper elevene lærer mye om havet i løpet av dagen på NTNU Vitenskapsmuseet, men er imponert over hvor mye de kan allerede.
– Til sammen sitter denne klassen på veldig mye kunnskaper om havet og råvarene man finner der. Det er utrolig artig å høre på dem, og jeg er kjempeimponert, sier hun med et stort smil om munnen.
Historie
– Det er en hai her, roper en av guttene i 5C.
Elevene har beveget seg lengre inn i museet og strømmer til noen traller der flere fiskearter er lagt frem. Noen begynner å klappe på en død pighå som ligger på masse is.
– Den er glatt når vi stryker den ene veien, men ru når vi stryker den fra halen til hodet. Hvorfor det?
Elevene spør og undrer seg - hvor kommer den fra, kan man spise den, hvorfor er den så stygg, har den alltid vært her?
– Sjømat handler om tradisjon, identitet og kunnskap, sier Andresen.
Hun forteller videre at råvarene man finner utenfor Trøndelagskysten var årsaken til at folk slo seg ned her til å begynne med.
– De bidro med mat og senere mange arbeidsplasser, forklarer biologen.
Håp for fremtiden
Andresen har skrevet en bok som er bakgrunnen for undervsiningsprosjektet, og Bjørnar Buserud er en av kokkene som har bidratt med oppskrifter til boken.
– Det var en utfordring å lage oppskriftene. Vi måtte lage de ut i fra noen få satte råvarer, så vi måtte tenke annerledes for å gjøre det nytt og spennende, sier han.
Buserud er kokken bak maten elevene skal få smake på denne dagen også, og de følger nøye med når han forklarte hvordan han har laget rettene. Det er flere smaksprøver bestående av blant annet kamskjell og blåskjell.
– Jeg elsker blåskjell. Det er yndlingsretten min, sier en av elevene med stor entusiasme.
– Kan man forsyne seg flere ganger?, fortsetter han.
– Vi har et ansvar for å respektere og ta vare på naturen, så jeg håper de vil ta det med seg det de lærer her videre, avslutter Andresen.
