Politiets sikkerhetstjeneste har besluttet å iverksette etterforskning for å undersøke om fremmede stater har drevet etterretningsvirksomhet ved bruk av falske basestasjoner.
Statsministeren og Stortinget overvåkes med spionutstyr
Etterforskningen rettes i første omgang mot Oslo-området.
– Vi har akkurat igangsatt en etterforskning. Men det ligger i sakens natur at det selvsagt er Oslo sentrum som vil være det mest interessante. Vi kan likevel heller ikke utelukke en etterforskning andre steder, sier seniorrådgiver Martin Bernsen i PST.
– Er det sendt ut noen beskjeder til PST i andre politidi-strikter om dette?
– Nei, det er det ikke, svarer Bernsen.
Sintef i Trondheim har ikke konkret erfaring med falske basestasjoner, men tar konsekvensen av de siste dagers avsløringer i Aftenposten.
Basestasjoner en risiko
–Vi er bevisste på mobilsikkerhet, og jobber løpende med dette. I kjølvannet av sakene i Aftenposten har vi bedt om ekstra vurderinger rundt problematikken i samarbeid med systemoperatører på området – teleselskaper og andre, sier kommunikasjonsdirektør Petter Haugan i Sintef, og legger til:
– NSM og PST peker på teknologi- og forskningsvirksomheter som potensielle etterretningsmål. Det tar vi som et utgangspunkt. Derfor jobber vi veldig mye og seriøst med alt som har med sikkerhet å gjøre. Vi regner med at vi er et mål for etterretning og industrispionasje, sier Haugan.
Ekspertene peker mot tre stormakter
Kongsberggruppen som er en høyteknologibedrift som gjennom Kongsberg Seatex har en avdeling med 120 ansatte i Trondheim og som også er en del av utviklingen av det europeiske satellittnavigasjonssystemet Galileo, tar nå en gjennomgang av sine sikkerhetsrutiner rundt digitale plattformer. Det gjelder alle virksomheter innenfor selskapet.
– Vi har tidligere identifisert mobile basestasjoner som en risiko og et trusselbilde. Selv om vi alltid har sikkerhet høyt på dagsorden, er det naturlig at vi tar en evaluering og gjennomgang av våre prosedyrer etter det som er avdekket, sier kommunikasjonsdirektør Ronny Lie i Kongsberggruppen.
NTNU krypterer innhold
Organisasjonsdirektør Ida Munkeby sier at NTNU har utarbeidet egne retningslinjer for sikkerhet på mobile enheter.
– Dersom det skal behandles skjermingsverdig informasjon, skal ikke mobiltelefon eller åpen e-post benyttes. For vår del betyr det at etterlevelse av internt regelverk må tilstrebes på dette området, eksempelvis ved kryptering av innhold, sier hun.
Munkeby kjenner ikke til at det er avdekket falske basestasjoner for mobilnettet på NTNU.
Professor er overrasket
Professor Stig Frode Mjølsnes ved Institutt for telematikk ved NTNU underviser i faget informasjonssikkerhet i trådløse mobile nettverk.
Han sier at avsløringen i Aftenposten har vært gjenstand for stor interesse ved Institutt for telematikk.
– Teknisk sett har oppbyggingen av en såkalt IMSI-catcher vært kjent siden i 2002, sier Mjølsnes. Men han er likevel overrasket over omfanget av det som nå kommer frem.
– Dette er vel overraskende for alle. Jeg har ikke hørt om noe lignende , heller ikke internasjonalt, sier Mjølsnes.
Forbudt med mobiltelefon
Han sier at han kan lage en slik basestasjon sammen med sine studenter for cirka 15000 kroner. Til våren planlegger han å bygge en egen lab.
– Dette vil være en del av pensumet, og det er viktig å kunne gi studentene lab-erfaring, sier han.
Både ved ved Forsvarets garnison på Værnes og inne på Ørland hovedflystasjon er det områder og rom hvor det er forbudt å bruke eller ha med mobiltelefon.
Informasjonsdirektør Jannik Lindbæk jr. i Statoil opplyser at konsernet har hatt fokus på mobilsikkerhet før Aftenpostens avsløringer.
De holder derfor mobiltelefoner utenfor møter, hvor dette er nødvendig.
– Vi har vært oppmerksom på risikoen som er avdekket i Aftenposten, men det er klart at denne saken øker bevisstheten rundt dette, sier Lindbæk jr.