Ifølge FN-organisasjonen FAO ble 15-20 prosent av all mat i verden i 1996 produsert i byer. Det er en ikke ubetydelig andel, men tallene er usikre og mye har skjedd på de 20 årene som er gått siden den gang. Hvor stort omfang urbant landbruk har i dag vet ingen, men det er naturlig nok først og fremst i land hvor tilgang på nok mat ikke er noe en kan ta for gitt, at det har et omfang av vesentlig ernæringsmessig betydning. Hva kan så urbant landbruk bidra med i land som vårt, hvor tilgang på nok mat ikke er et omfattende samfunnsproblem?
Les flere meninger og kommentarer hos Adresseavisen
Urbant landbruk er ikke bare er en husholdningsstrategi for mennesker med lav eller ingen inntekt. Den omfatter også personer som søker en mer miljøvennlig form for urban livsstil, og som er opptatt av hvor maten kommer fra.
Den anerkjente britiske professoren i matpolitikk, Tim Lang, argumenterer for at dagens ”utvidede” matvarekjeder, hvor ingrediensene i det produktet som forbrukerne møter i dagligvarebutikken gjerne kommer fra ulike land, gjør det nærmest umulig å vite hva maten egentlig inneholder. Avsløringen av hestekjøtt i lasagne for noen år siden er et eksempel på dette. Disse utvidede verdikjedene er, igjen ifølge Lang, økonomisk effektive, men ernærings- og miljømessig ineffektive. Risikoen for at noe går galt øker jo lengre maten reiser. Dermed oppstår det er behov hos folk for å gjenvinne noe av kontrollen og på den måten oppnå større trygghet for hvor maten kommer fra.
Det å engasjere seg i urbant landbruk kan også være motivert ut fra et ønske om å få kunnskap om det å dyrke sine egne grønnsaker, eller det kan rett og slett være så enkelt som at man trives med hagearbeid. Altså at det ligger en tilfredsstillelse og glede i selve arbeidet. Hage-arbeid er for mange en kjærkommen aktivitet, og nyere forskning har vist at hagearbeid reduserer stress. Fortetting av byene våre, kombinert med svekket kunnskap om matproduksjon, kan derfor øke interessen for urbane landbruksprosjekter framover.
Det er ikke bare i Trondheim man er opptatt av å fylle sentrum med ny aktivitet etter hvert som mer og mer av handelen flyttes til kjøpesentra utenfor bykjernen. Å tenke inn urbant landbruk i byplanlegging kan derfor være en spennende tanke. Det skaper aktivitet, det er sosialt og kan fungere godt sammen med restauranter, mindre nisjebutikker og kulturelle aktiviteter. Prydbusker er fine, men hvorfor ikke plante bærbusker? Blomsterbed kan erstattes med grønnsak-hager. Altså tenke inn matproduksjon på arealer hvor man ikke vanligvis dyrker mat.
Vi har ingen studier å vise til når det gjelder interessen for slike aktiviteter, men vi vet at interessen for andelslandbruk har økt betydelig de siste årene. I 2008 var det to andelslandbruk i Norge, i dag har antallet passert 30 og fortsatt står folk på venteliste. Man skal selvsagt være forsiktig med å bruke IKEA-katalogen som dokumentasjon på interessen for urbant landbruk, men den er ingen tilfeldig trykksak. IKEA bruker store ressurser på å treffe markedet og gjør flere tusen intervjuer med folk før de bestemmer seg for hva som skal være årets tema. Ifølge årets katalog skal ”vi være sammen” og aller helst på kjøkkenet. Der skal vi ikke bare lage mat, vi skal dyrke den også. Og det er ingen hindring om ”du bor midt i byen” det er likevel ”fullt mulig å skape en frodig liten hageflekk og nyte mat du har dyrket selv”. Du skal ”dyrke naturen” selv om du bor i byen og naturen kan ”virke litt langt unna”. Løsningen er ”å ha noen planter og spirer innendørs” for da får du ”en vinduskarm full av naturlig sjarm”.
Urbant landbruk er ikke et nytt fenomen i Norge. Under siste verdenskrig ble det produsert mat også i byene våre. Selv om vi i dag ikke må dyrke mat i byene våre av nødvendighet, kan det altså være andre gode grunner for å legge til rette for urbane landbruksprosjekter. Flere bykommuner, inkludert Trondheim, støtter nå opp om slike initiativ. Får man til gode samarbeidsmodeller mellom kommune, frivillige og landbruket kan det her ligge til rette for spennende by-utvikling framover.