Verdens Helseorganisasjon har laget en oversikt over det de mener der de ti største helsetruslene verden står ovenfor i 2019. Og den skumleste er ikke engang hverken en sykdom, et virus, en bakterie eller menneskeskapt miljøforandring.
WHO slår helsealarm
Antivaksere
Derimot så er det vi mennesker selv som utgjør den største trusselen. Verdens helseorganisasjon (WHO) anslår nå den økende gruppen med antivaksere (anti-vaxxers) som en en av de ti største helsetruslene i 2019.
- Skepsis mot vaksiner eller motstand mot vaksine, tross for at både tilgang og dokumentert effekt, truer nå å reversere immuniteten vi mennesker har klart å opparbeide oss gjennom vaksinasjon, sier WHO i en pressemelding.
- Vaksine er en av de mest kostnad-effektive måten å unngå sykdommer som vi kjenner til. På daglig basis så forhindrer vaksiner mellom to og tre millioner dødsfall årlig. Og ytterliger en og en halv million kunne ha blitt forhindret om den globale vaksinasjonsplanen hadde blitt fulgt.
WHO har registrert en 30 prosent økning av meslinger på verdensbasis på grunn av den nye trenden med skepsis mot vaksine. Meslinger er en sykdom som i mange land var på randen av å være totalt utryddet.
Luftforurensning og klimaforandringer
Ifølge WHO så puster ni av ti mennesker inn forurenset luft. Sammen med antivaksere så utgjør luftforurensning og klimaforandringer den aller største globale trusselen mot helsen vår. Årlig dør syv millioner mennesker unødig på grunn av kreft, slag og hjerte- og lungesykdommer som er framprovosert på grunn av luften og klimaforandringene. 90 prosent av disse dødsfallene skjer i land med generell lave inntekter og store volum med utslipp fra industri, transportbransje og jordbruk.
WHO anslår at den aller største trusselen her er luftforurensning fra fosilt brennstoff.
Medisin-resistente superbakterier
Det finnes en bakside til menneskehetens suksess i krigen mot sykdommer og bakterier - overforbruk av antibiotika fører til medisin-resistente super-bakterier.
- Antimikrobielle legemidler truer med å sende oss tilbake til en tidsalder der vi var hjelpesløse mot infeksjoner og sykdommer som lungebetennelse, tuberkulose, gonorre og andre nesten utryddede sykdommer, skriver WHO.
Helseorganisasjonen opplyser videre at i 2017 ble det oppdaget over en halv million tilfeller der tuberkolose hos pasienter var motstandsdyktig mot rifampicin (den mest effektive medisinen), og at 82% av disse pasientene led av en type tuberkolose som var resistant mot flere typer antibiotika.
Ikke-smittsomme sykdommer
Diabetes, kreft og hjerte- og karsykdommer faller alle inn under paraplybetegnelsen ikke-smitsomme sykdommer. Disse står alene for over 70% av alle dødsfall i verden. I klartekst så har disse og andre ikke-smittsomme sykdommer skylden for at 15 millioner mennesker hvert år dør for tidlige og i alderssegmentet 30 til 69 år.
Over 85% av alle disse for tidlige dødsfallene finner vi i u-land. WHO inkluderer også alkoholmisbruk, tobakk, dårlig kosthold og luftforurensning i denne gruppen. Også mentale sykdommer som utvikles fra 14-års alder og ender i selvmord (både oppdaget og behandlet, samt uoppdaget og ubehandlet faller inne under prosentandelen på 70%).
Global influensa-pandemi
Mennesker i mange land står uten beskyttelse mot nye influensa-utbrudd. WHO anbefaler alle som kan og har råd til å få influensavaksine mot nye utbrudd.
WHO følger nøye med på alle influesanutbrudd i verden og 153 instituasjoner i 114 land er involvert og samarbeider om en global influensa-vakt.
HIV
Kampen mot HIV (og den påfølgende sykdommen AIDS) har pågått siden 1980-tallet og framskrittene som er gjort mot sykdommen er mange. Men fortsatt dør over en million mennesker hvert år av sykdommen. WHO regner med at over 37 millioner mennesker lever med HIV-smitten ved utgangen av 2018.
1 av 4 tilfeller av HIV stedfestes til Afrika sør for Sahara hos unge jenter i alderen 15-24.
Denguefeber
Dengue er en sykdom som smittes fra mygg til mennesker i sub-tropisk klima og som gir influensalignende symptomer og som tar livet at 20% av de som blir utsatt for den.
Nye utbrudd er mest markant hvert år i regntiden i Bangladesh og i India. Men sykdommen har nå også spredt seg merkbart til mer tempererte asiatiske land som Nepal.
Over 390 millioner mennesker blir infisert med Dengue hvert år.
Mangel på helsetjenester
Ikke en sykdom som sådan, men mangel på helsetjenester og offentlig helsevesen i mange land og områder i verden utgjør en enorm trussel mot den globale helsen.
De fleste vestlige og industrialiserte land har en offentlig helsetjeneste for sine innbyggere. Unntaket er USA der helseindustrien er privatisert og helseforsikring utgjør en stor del av innbyggernes faste månedlige utgifter.
Ebola og andre høyrisiko-patogener
I 2018 var det to utbrudd av Ebola i Kongo. Hvert utbrudd spredte seg til to byer med mer enn en million innbyggere.
Slike utbrudd utløser øyeblikkelig en unntakstilstand og både områder og pasienter blir satt i karantene.
Antibiotikaresistanse
Det skilles mellom naturlig resistens og ervervet resistens. I førstnevnte tilfelle har mikroorganismene en naturlig iboende resistens mot antibiotika, men i de tilfeller hvor mikroorganismene har klart å endre seg gjennom mutasjoner kalles det ervervet resistens. Resistente mikroorganismer kan ha forskjellige metoder for å unngå å bli ødelagt av antibiotika.
Massiv bruk av antibiotika kan utløse resistens mot den type antibiotika som anvendes, men det kan parallelt også utvikles resistens mot typer antibiotika som ikke benyttes.
Antibiotikaresistens bekjempes i hovedsak ved å begrense anvendelse av antibiotika til et nødvendig minimum, samt å stanse spredningen av resistente mikroorganismer.
Natur og miljø
Over 1,6 milliarder mennesker (22% av det globale innbyggertallet) bor på steder der både natur og miljø utgjør en helsetrussel. I dette regnes også sultkatastrofer på grunn av tørke, væpnede konflikter og flukt fra krigsherjede områder.