Kommunen selv mener ventetiden er åtte måneder, men flere opplever at disse beregningene ikke gir et riktig bilde av virkeligheten.
Åsmund Kjus, Håvard Berg Martinussen og Tim René Mosbæk er alle en del av «Boligaksjonen Trondheim», som de selv beskriver som «en gruppe folk som aktivt vil jobbe for å endre den uholdbare boligsituasjonen her i byen». De mener kommunens beregninger er feil, fordi de har tatt utgansgspunkt i ventetiden etter at man har fått innvilget søknaden om kommunal bolig. Ikke fra tidspunktet man søker.
Jørn Kusslid jobber i ByBo, som er en av Kirkens Bymisjons virksomheter. Han hjelper de som har behov for det i forbindelse med boligjakt. Han opplever at ventetiden ofte er lengre enn det som blir oppgitt av kommunen.
– Trondheim kommune sliter med å få tak i nok boliger. I vedtakene deres står det at man må regne med seks til atten måneder ventetid på å få tildelt kommunal bolig, men jeg erfarer at det kan ta vesentlig lengre tid enn det, sier han.
Føler seg tråkket på
Mosbæk er ufør og har lett etter en privat bolig i over syv og et halvt år. Han har bodd i kommunale boliger tidligere, men per dags dato bor han under en presenning i skogen eller på sofaen til venner.
– Jeg har bodd i boliger der det er så dårlig inneklima at jeg har fått pusteproblemer. I tillegg er det ofte mye sosiale problemer i boligene. Der jeg bodde sist var det ett drapsforsøk og en narkorazzia i løpet av tre døgn, sier Mosbæk, som nettopp flyttet ut av en kommunal bolig på grunn av dårlige boforhold.
Dårlig standard
Martin Gustavsen, leder for Leieboerforeningen sin avdeling i Midt-Norge, mener vedlikeholdet av boligene kunne vært mye bedre enn det er i dag. Han sier en del boliger har så dårlig standard at de står tomme i påvente av vedlikehold.
– Det er viktig å prioritere vedlikeholdet for å gjøre flere boliger tilgjengelig.
Gustavsen tror også et samarbeid med private utleiere ville kortet ned ventetiden på kommunale boliger.
– Dersom Trondheim kommune hadde samarbeidet mer med private utleiere ville kommunen fått flere nye boliger uten at de selv trenger å bygge dem. Dette skjer ved at utleieren får billig lån av Husbanken mot at kommunen disponerer noen av leilighetene. Da vil Trondheim kunne tildele flere kommunale boliger med god standard, og et mer variert bomiljø enn det er i dag. Dette vil hjelpe de som har havnet i feil miljø med å komme på rett kjøl igjen, forklarer han.
Liten plass
Det er ikke bare den lange ventetiden de tre kameratene ønsker å gjøre noe med. De etterspør også en mer personlig kontakt mellom kommunen og de som søker kommunal bolig. De mener dagens kommunikasjon med kommunen ikke åpner for individuelle og riktige vurderinger.
– Jeg møter ikke medmenneskelighet når jeg kontakter kommunen. Jeg føler meg tråkket på, sier Mosbæk.
Martinussen har fått tildelt en kommunal bolig, men den er kun på 49 kvadratmeter. Her bor han med kona og deres seks barn.
– Det er lenge siden jeg søkte om en større bolig. Jeg ringer hver uke for å høre om det er noe nytt med søknaden min, men det har ikke vært noe utvikling siden jeg søkte for ti uker siden. Det går bra nå, men om en stund kan det gå utover barna. Det ønsker jeg ikke, forklarer Martinussen.
Marte Kjerkol Brede, enhetsleder ved Helse- og Velferdskontoret i Midtbyen, vil ikke kommentere enkeltsaker. Hun mener derimot det er et unntak at Martinussen sin storfamilie har fått tildelt for liten bolig:
– Det er ikke vanlig praksis at så store familier får tildelt så små boliger.
Generelt god standard
Kjerkol Brede mener de kommunale utleieboligene generelt har god standard. Ventetiden hun oppgir er også kortere enn det Kjus, Martinussen, Mosbæk og Kusslid gir uttrykk for at den er.
– I dag er det 350 personer som venter på å få tildelt kommunal bolig, og den gjennomsnittlige ventetiden er omtrent åtte måneder. Denne tiden er beregnet fra den dagen man får innvilget søknaden om kommunal bolig, men det er ikke lang behandlingstid på søknadene, sier hun.
Oppfølging
Gustavsen i Leieboerforeningen sier Trondheim kommune burde følge opp de som bor i boligene mye tettere enn det de gjør i dag.
–Det viktigste er at kommunen følger opp de som bor i boligene. De skal kun være et midlertidig tilbud, og de som benytter seg av dem trenger hjelp til å komme seg ut i det private leiemarkedet eller kjøpe egen bolig, forklarerer Gustavsen.
Han sier også at bostedsløse ofte har behov for å snakke med en rådgiver ansikt til ansikt om sin situasjon. Dagens løsning der brev er kommunikasjonsmetode skaper en distanse, og de som søker om kommunale boliger kan føle seg nedprioritert. Samtidig påpeker han at det er vanskelig for kommunen å få tak i personer uten fast bosted. Brevene de sender ut når ikke frem til mottakeren.
