Rester av dyr og fugler som levde i en fjern fortid har kommet til syne.
Bein, mumifiserte fugler og smågnagere, inntørkede skinn, pels og fjær er datert av forskerne. Det er nå funnet rester fra 20 dyre- og fuglearter.
- Vi får et stadig bedre bilde av dyrelivet på og rundt breer og snøfonner langt tilbake i tid. Dette økosystemet har vi ikke visst så mye om, sier forsker Jørgen Rosvold ved NTNU Vitenskapsmuseet.
Den historiske storfuglen
Landets eldste daterte faunafunn fra is er fra Storbreen, nord for Snøhetta. Dateringen kom for bare noen uker siden.
- Her er dokumentasjonen, sier Rosvold.
Fra et kjølelager ved Museet har han hentet fram et lite bein. Det er brukket i to, og er et vingebein fra en storfugl, forklarer forskeren.
- Funnet ble gjort i 2014. Vi leverte beinet til datering sammen med over ett hundre andre funn. Nylig kom svarene. Dateringen av vingebeinet er et av de mest spesielle, sier Rosvold.
Nasjonallaboratoriene for datering ved NTNU kunne slå fast at vingebeinet var hele 4700 år gammelt.
- Ikke bare alderen gjør funnet spesielt, det er også overraskende at rester av storfugl finnes i fjellet på 1800 meters høyde, sier Rosvold.
Isbreer krymper stadig raskere
En gammel hakkespett
En hakkespett fra det samme området som den 4700 år gamle storfuglen, viste seg å være «bare» fem hundre år gammel.
- I deler av vår historie har klimaet vært mildere enn i dag, skoggrensen gikk høyere og en del arter hadde en annen utbredelse enn i dag. Dateringene forteller oss mye om artenes utbredelse i tidligere tider, sier Rosvold.
Nylig fikk Museet også svaret på dateringen av et kjevebein fra en bjørn. Beinet ble funnet av en turgåer ved en snøfonn i Resfjellet i Meldal, og levert til Museet. Kjevebeinet viste seg å være fra omkring år 800.
Rask nedsmelting.
Når snøfonner og breer smelter avdekkes et biologisk og arkeologisk materiale som har ligger skjult i snøen og isen. Arkeologene har funnet pilspisser og jaktredskaper, og nå gjør biologene stadig flere funn av rester fra dyr og fugler.
- For oss som forskere er det viktig å være på pletten. Det biologiske materialet blir fort ødelagt når det ikke lenger ligger nedfrosset. Vi undersøker områdene rundt noen fonner og breer hver sommer. Fonnene er mest interessante, for der ligger snøen i ro. Breene beveger seg, og det som ligger skjult blir lettere ødelagt når is skurer mot stein og grus, sier Rosvold.
Museet samler delvis inn materiale selv, men det kommer også bidrag fra Statens naturoppsyn og fra privatpersoner.
Sjelden samling fugleegg
Letter etter virus og bakterier
I snøfonner ligger lag på lag med nedfrosset reinsmøkk, avsatt over en lang tidsperiode. Forskerne har tatt prøver som skal analyseres i samarbeid med et britisk universitet.
- Vi skal lete etter bakterier og virus i prøvene. Kanskje kan møkka fortelle oss hvilke sykdommer villreinen var utsatt for i tidligere tider. Vi har også spurt oss selv om mikroorganismene faktisk kan bli vekket til live igjen når de «kommer inn i varmen». Dette vet vi lite om foreløpig, men det skal bli spennende å se om vi finner noe i reinsmøkka, sier Rosvold.
Dateringene av bein og gevir fra villrein i Midt-Norge gjør at forskerne kan danne seg et sammenhengende bilde av reinens utvikling flere tusen år bakover i tid. De eldste funnene fra villrein er 4400 år gamle.
- Vi har blant annet fått en unik mulighet til å finne ut hvordan endringene i miljøforholdene har påvirket villreinen opp gjennom tiden, sier Rosvold.
Frykter for sykdommer