– Vi blåste i fløyter og prøvde forskjellige metoder for å få inn elevene, men til slutt måtte vi bare få installert en skoleklokke, sier rektor ved Åsveien skole, Stein Wasmuth.
Nå går elevene på en midlertidig brakkeskole ved Sverresborg, men i 2015 skal en ny skole stå klar til elevene ved Åsveien, men ingen nye skoler i Trondheim får installert skoleklokker når de bygges.
– Vi har søkt om å få skoleklokker. Uteområdet på den nye skolen blir så stort at noe annet ikke er hensiktsmessig. Da må lærerne stå på flere plasser og blåse i fløyter samtidig, og det går ikke. Derfor ønsker vi at det skal være styrt med ringeklokke, fortsetter han.
Wasmuth sier de foreløpig har fått nei på søknaden, men han er klar på hva han gjør dersom kommunen ikke ombestemmer seg.
– Vi legger opp til at vi skal ha skoleklokke uansett. Da får vi heller ta det på egen regning, sier rektoren.
Les også: Hele Byneset feirer nyskolen
– Kunne bruke et kvarter
Alfred Aasland Larsen (8), Erika Guldbrandsen (8), Clara Karoliussen Ornevas (12) og Synne Tettlien Tryggestad (12) er elever ved Åsveien, og de håper alle sammen på at den nye skolen får skoleklokke.
– Alle kommer mye raskere inn til timen når vi har skoleklokke. Uten den kunne lærerne bruke et kvarter på å få alle sammen inn, sier Clara.
– Jeg tror det var ganske slitsomt for lærerne å samle alle elevene etter hvert friminutt. Det ødela også for mye av undervisningen når vi må sitte og vente på de andre, legger Synne til.
Les også på PLUSS: Vil bygge nye skoler på Saupstad
Kaos og kortere lunsj
De fire elevene sier det til tider var kaotisk i skolegården når de skulle inn etter friminuttene. Lærerne blåste i fløyter, ropte og lette etter alle elevene for å få de inn etter friminuttene.
– Når man var langt unna hørte man ikke fløytene som lærerne blåste i, og det var vanskelig for lærerne å finne alle elevene i skolegården, sier Clara.
–Og når de blåser så vet vi ikke om det er oss de blåser på, eller en annen klasse, sier Erika, som fortsetter med å si at de hører skoleklokken uansett hvor i skolegården de leker.
Elvene ved Åsveien sier at forsinkelsene etter friminuttene også kunne gå utover lunsjpausen deres.
– Hvis vi hadde brukt veldig lang tid inn etter friminuttene, kunne vi få kortere spisetid, sier Alfred.
– Det var ikke alltid vi rakk å spise opp maten vår, legger Clara til.
– Og vi trenger næring for å lære, avslutter Synne.
Vil ha ringeklokke
Men de unge elevene innrømmer at det var litt godt uten skoleklokke også.
– Det var litt gøy å være uten skoleklokke, for da slapp vi å komme inn å gjøre lekser, sier Alfred, mens de andre nikker samtykkende.
Håper dere likevel at den nye skolen får skoleklokke også?
– Ja, det håper vi, svarer alle i kor.
Les også: -Lærerne må ha mer kunnskap
Vil skape forsinkelser
– Innad på skoler har de ulike trinnene ulik dagsrytme. Man mister derfor mye av fleksibiliteten i undervisningen dersom man er avhengig av en klokke. I en time er man opptatt av læringen og bør ikke ha fokus på å avslutte den til faste tidspunkt, sier Cato Høve, rådgiver for skolebygg i Trondheim kommune.
Han tror også en klokke vil skape forsinkelser i løpet av en skoledag.
– Elever ved skoler som har skoleklokke trasker ofte rolig til timen når klokka ringer. På skoler der lærerne er til stede i klasserommet ved timens oppstart, er erfaringen at elevene sitter klare i klasserommet når timen begynner.
Les også: Dusjing etter gymmen har kommet for å bli!
Gir fleksibilitet
Lars Petter Eggesbø er rektor ved Strindheim skole - en skole uten skoleklokke. Han har bare gode erfaringer med løsningen.
– Vi må fordele friminuttene mellom trinnene, fordi vi har en liten skolegård. Så en skoleklokke hos oss ville ringt hele tiden og bare vært forstyrrende, forklarer han.
Eggesbø sier at de har mange voksne ute i skolegården hvert friminutt, og at det derfor ikke er noe problem å samle elevene når timene starter igjen.
– Det fungerer godt pedagogisk. Det gir en fleksibilitet der lærerne kan flytte på pauser når det er hensiktsmessig.
