- Det Kaasa beskriver er idealet i helsevesenet – ikke realiteten, sier Aksel Tjora.
Han er professor på Institutt for sosiologi og samfunnsvitenskap ved NTNU, og har forsket på blant annet forholdet mellom behandlere og pasienter i helsevesenet.
Adresseavisen skrev tidligere denne uka at enkelte fagfolk mener ressurssterke kreftpasienter kommer seg lengst i helsevesenet.
- Det hjelper å være ressurssterk som kreftsyk
Viseadministrerende direktør ved St. Olavs Hospital, Stein Kaasa, svarte på utspillene:
- Pasientforløpet sørger for at alle pasienter i Norge blir behandlet likt – svake som sterke, sa Kaasa i Adresseavisen torsdag.
Avgjørende nettverk
- Vi som studerer helsevesenet og de som jobber i helsevesenet – også Kaasa – vet at ressurssterke kan få tilgang til ressurser andre ikke får. Det er direkte naivt av Kaasa å hevde at alle behandles likt, sier Aksel Tjora.
Slik vil kreftforeningen utjevne det sosiale skillet blant kreftpasienter
Han står bak boken «Den moderne pasienten» hvor møtet mellom behandler og pasient blir analysert. I tilknytning til boka publiserte han og førsteamanuensis ved Handelshøgskolen i Trondheim, Frode Heldal, en artikkel om ressurssterke pasienter.
Se utdrag fra artikkelen i boksen til høyre!
I artikkelen presenteres «Herr Hansen», er en svært ressurssterk mann med en alvorlig kreftdiagnose.
- Hans nettverk til eksperter viser seg å være helt avgjørende for å få spesiell behandling. Pasienter som viser et høyt faglig nivå gjør jobben til legene mer interessant. Disse pasientene vil rett og slett fange legers oppmerksomhet, sier professoren.
Terje Roll Danielsen fikk hissig kreft: «Dere kan bare glemme stråling - svulstene skal vekk»
- Vil ikke forandre seg
Tjora mener ressurssterke pasienter er de som knallhardt kjemper sin egen sak, som forhandler med legene, snakker et kompetent språk og som greier å ta seg frem innenfor medisinsk akseptert litteratur.
- Ressurssterke skaper seg en mer solid allianse med helsepersonell, og kan forhandle seg til behandling som er utenfor retningslinjer og rettigheter. Slik er det i dag, og slik vil det alltid være, fastslår Tjora, og viser blant annet til eldre britiske studier:
- De viser at høyt utdannede mennesker har langt lengre konsultasjoner med lege enn dem som ikke er utdannet. Selv om dette er gamle studier, mener jeg de er aktuelle også i dag. Om vi skal jobbe for et helsevesen for alle, må vi være opptatt av og undersøke forskjellsbehandling heller enn å avvise fenomenet.
Grete ble hørt som krevende pasient
Kaasa: – En kontinuerlig jobb
- Jeg er fullstendig klar over at pasientforløpene ikke en «quick fix». Alle i helsevesenet, ledere og ansatte, må jobbe videre med likebehandling. Det er en kontinuerlig jobb, svarer Stein Kaasa.
På Tjoras utspill om lengre konsultasjoner for ressurssterke pasienter, påpeker Kaasa at lengden på konsultasjoner ikke alltid er et godt mål på kvalitet. Han synes det er fint med debatt om pasientbehandling, og vil understreke at likebehandling er det som skal være grunnlaget i norsk helsevesen.
- Vi ønsker at pasienter skal tilbys likeverdig behandling, uansett alder, kjønn, religion eller sosial bakgrunn. Standardiserte pasientforløp er vår metode for å få til nettopp dette, sier Kaasa.
- Dere ønsker det, men er det realiteten?
- Det er vanskelig å garantere. Ingen blir behandlet identisk, fordi vi tar individuelle hensyn, sier Kaasa.
Han trekker frem helseadferden til ulike grupper i samfunnet som en del av denne debatten:
- Vi vet at ressurssvake jevnt over har en dårligere helseadferd enn ressurssterke. De går blant annet til legen med plagene sine sjeldnere og senere, og da blir det en forskjell på hvordan alt ender. Vi må fortsette å jobbe for at helseadferden til enkelte nordmenn skal bli bedre. Spesialhelsetjenesten har et ansvar for det, men kanskje særlig primærhelsetjenesten og samfunnet for øvrig, sier Kaasa.