Oslo: Kritikken mot justisminister Anders Anundsen blir hard under tirsdagens stortingsmøte om asylbarna. Men støttepartiene som hadde størst grunn til å reagere skarpt, fordi det var deres avtale med regjeringen som ble brutt, viker unna mistillit. Venstre og Kristelig Folkeparti lar nåde gå for rett, og lar Fremskrittspartiets sentrale statsråd bli hengende i en tynn tråd. Det er en lite kledelig form for parlamentarisme, overfor en statsråd som både har handlet feil og feilinformert.
Les flere kommentarer fra Harry B.A. Strand her
Støttepartienes handlemåte kan tolkes som svakhet og feighet av frykt for regjeringskrise. De tar ikke sjansen på å stå fast ved sin egen politikk. Asylavtalen ble presset på plass som ett av de siste og vanskeligste punktene under forhandlingene om en avtale med regjeringen. Lengeværende asylbarn skulle ikke prioriteres ved utsendelser, men familiene ble sendt ut - i større fart enn før - fordi måltallene for utsendelser var viktigere enn hensynet til barna. Store barnefamilier ga bedre tall, og var enklere å få ut enn kriminelle uten identitet.Les også: Anundsen lar ikke Shaimaa komme tilbake nå
Samtidig kommer nå forhandlingene om de syriske flyktningene. Seks av åtte partier på Stortinget har gått inn for at Norge skal ta imot 10 000 flyktninger over to år. I revidert budsjett er det satt av penger til 60 syrere i år. Regjeringen sier i realiteten nei, men står alene, uten synlige tegn til flertall.
Nøkkelen til å forstå den nye asyl- og flyktningpolitikken her i landet er Arbeiderpartiet. Partileder Jonas Gahr Støre fikk stående applaus for 10 000 flyktninger på Ap-landsmøtet, mens han etterpå har moderert og justert budskapet. EU har vist vilje til å motta 20 000 flyktninger fra Syria fordelt på alle medlemslandene, der mange nekter.
Les også: Asylbarnas skjebnetimer
Ap-lederen later til å prøve seg frem både overfor Syria-katastrofen og asylbarna som ble sendt ut. Det var en rødgrønn forskrift som lå til grunn for at Frps justisminister fikk satt lengeværende barnefamilier på flyet. Derfor har ikke Ap-lederen grunn til å være for kjepphøy. Forskriften ble endret av de blå-blå, men det var så kryptisk at ingen i politiet skjønte det, noe politidirektøren beklaget flere ganger under kontrollhøringene i Stortinget. For justisministeren benyttet det godt brukte trikset med å dytte ansvaret nedover når saker settes på spissen.
Regjeringen overlever striden om lengeværende asylbarn, men sitter igjen med en justisminister med så tynnslitt tillit at det er grunn til å lure på når han blir skiftet ut. Støttepartiene i sentrum har minst like lite å skryte som Ap, siden de bøyer av for mistillit fordi det betyr krise og brudd med samarbeidsavtalen.
Justisminister Anders Anundsen må bruke dagen på pinebenken. Han har tidligere beklaget sine feil og justert forskriften, der høringsrunden fredag ble avsluttet. Mange tror det er svært få barnefamiliene som ble sendt hjem, som får komme tilbake.Les også: Anundsen nekter å svare, kan likevel bli innkalt
En svekket justisminister møter en stor opposisjon som bjeffer, men ikke biter.