Støren: Idyllisk plassert i det vakre kulturlandskapet noen kilometer fra Støren sentrum ligger Storlykkja gård.
På tunet er det harmoni, og hester og høner vandrer fredelig rundt. Gammelnorsk spælsau og grå trøndersau breker om kapp innenfor gjerdet. Kaniner skjuler seg i skyggen, mens et herskapelig par med fargerik fjærprakt pleier familieforøkelsen.
Ferske foreldre
– Hertugen og Hertuginnen av Storlykkja ble nettopp foreldre til tre små påfuglunger, forteller Louise Lilli Siler Elsouri stolt mens det mannlige påfuglalibiet bruser kjapt med fjæra.
– Det er ikke så ofte påfugler legger egg. I fjor la Hertugin- nen egg ute og gjemte seg for å ruge. Ingen av kyllingene overlevde dessverre, men i år har mammaen vært heldig og resultatet ble tre små nøster, smiler Louise.
Høy på seg selv
Mens Hertuginnen pleier kyllingene inne i fjøset, ser Hertugen sitt snitt til å pleie sitt eget speilbilde.
– Han elsker å se på seg selv, og er det blankpolerte sorte biler i nærheten, er han ikke sein med å stille seg ved siden av. Å speile seg selv er tilsynelatende bra for selvfølelsen, ler Louise.
Hertugen kan gjerne stå en hel dag å beskue sitt eget utseende. Derfor har husfruen satt opp et speil rett utenfor fjøset, kun for den narsisstiske hertugen.
Økologisk gårdsbruk
Louise er odelsjenta på gården, og sammen med mannen tok hun over den daglige driften av Storlykkja Gård i 2005.
Foreldrene drev også økologisk gårdsdrift med sauer, men de vanlige hvite spælsauene er gradvis byttet ut med mer fargerike, gamle og bevaringsverdige raser.
– Vi mener den grønne profilen med et økologisk landbruk er mer dyrevennlig og naturvennlig. Vi er også opptatt av å bevare gamle raser, enten det er grå trøndersau eller lyngshest. De gamle artene har et flott særpreg det er viktig å videreføre, sier Louise.
Trykk på skinnet
Gårdsturisme med overnatting, opplevelser med de ulike gårdsdyrene og egen gårdsbutikk er noe av som tilbys på det 100 mål store gårdsområdet i dag.
I gårdsbutikken «Den lille grønne» selges brukt og antikk, i tillegg til skinn fra egne sauer.
Louise setter trykk på skinnet selv, og har fått lånt gamle antikke trykkblokker fra Soknedal Bygdemuseum.
Disse trykkblokkene har tilfeldigvis påfugler, noe som passer utmerket for et saueskinn fra den økologiske gården.
Hertugen av Storlykkja bør i alle fall være fornøyd.
