Innsamling av slakteavfall i forbindelse med hjorteviltjakt er tidligere ikke utprøvd i så stort omfang.

– Dette er et enestående prosjekt, sier Stian Almestad, skog- og utmarksrådgiver i Stjørdal kommune.

Det viser seg at snittvekta er 20 kilo slakteavfall per dyr. Det er samlet inn slakteavfall fra 110 felte dyr. Det betyr at 66 prosent av slakteavfallet er tatt vare på.

– Dette er et resultat vi er veldig godt fornøyd med, understreker Almestad.

Berømmer jegerne

Det er kjøpt inn store og solide plastsekker med strips og vannfaste lapper som skal inneholde opplysninger om hvilket slakteavfall som er med i sekken, og fra hvilket jaktfelt dyret er felt. Dette materialet er utdelt til jaktlagene. Almestad understreker at ordningen er frivillig.

– Derfor var vi veldig spente på jegernes reaksjoner. Jeg vil berømme jegerne for innsatsen og interessen de har vist for prosjektet, sier Almestad.

Han påpeker at mye av hjorteviltet i Stjørdal felles i nærheten av bilvei. De fleste jaktlag har tilgang til ulike transportmidler når slaktet skal fraktes ut. Å velte slakteavfallet i en plastsekk og få med dette ut, er derfor en overkommelig oppgave for de fleste.

Vominnholdet skal legges igjen i skogen, mens tarmer og øvrige organer samles inn. Åtte oppsamlingsstasjoner er plassert på strategiske steder i kommunen. Derfra blir posene hentet og fraktet til en stor frysecontainer som er plassert i Stjørdal sentrum.

Mindre mat til rovviltet

Almestad påpeker at det er tradisjon for at jegerne legger igjen innvollene på skuddplassen. Det er ikke problemfritt ettersom det er føde for rev, mår og kråkefugler. Med slike matfat spredt rundt omkring i skog og mark blir det gode oppvekstvilkår for rovviltarter som gjør store innhugg i bestanden av bakkehekkende hønsefugler.

Ifølge Almestad er det gjort beregninger som viser at det i utgangspunktet blir lagt igjen cirka 25 tonn slakteavfall etter storviltjakten. Av dette utgjør cirka ti tonn høyenergimat som nyrer, lunger, tarmer og vomskinn.

– Det er naturlig å tenke seg at slakteavfallet som legges igjen i utmarka er med på å påvirke vinteroverlevelse, innvandring og etablering av rødrev. Tilgangen på slaktefall har medført en kunstig høy bestand av smårovvilt, påpeker Almestad.

Rift om åte

Innsamlingen av slakteavfall i Stjørdal er en del av et større viltprosjekt som ble startet for tre år siden i et samarbeid med kommunene Meråker, Selbu og Malvik. Målsettingen er å øke interessen for jakt på smårovvilt i den hensikt å øke bestanden av jaktbart småvilt.

– Erfaringene fra slakteavfallinnsamlingen i Stjørdal vil være et godt grunnlag for å vurdere om samme ordning skal innføres i de andre kommunene,

Tidligere har Stjørdal kommune hentet slakteavfall fra Notura-slakteriet i Steinkjer i forbindelse med smårovviltprosjektet. Nå vil kommunen være selvforsynt. En vinn-vinn-situasjon. Almestad tror ikke det vil by på problemer å bli kvitt innholdet i containeren.

– Interessen for åtejakt har tatt seg voldsomt opp i løpet av de siste årene. Derfor er jeg sikker på at det blir rift om varene, sier Stian Almestad.