Hvert år rangeres verdens beste universiteter. Metodene for rangering varierer, men store og viktige rangeringer som Shanghai, Times og QS tegner alle det samme bildet: Norske universiteter er milevis bak de beste, skriver Aftenposten.no.

- Ulike rangeringer vektlegger ulike kriterier, våre universiteter går opp på noen og ned på andre i samme år. Men det er ikke til å unnslå at norske universiteter ligger betydelig bak de beste, også i Norden, sier Anders Hanneborg, divisjonsdirektør i Forskningsrådet.

-  Dette et signal om at vi har mer å hente.

Rektor ved Universitetet i Oslo, Ole Petter Ottersen, sier rankingene gir dem gode tilbakemeldinger.

- Vi skal ikke ignorere dem, men se hvordan vi kan bruke dem best mulig for at vi selv skal bli bedre. Men vi skal ikke la oss styre av dem, de kan da drive alle universitetene i samme - og kanskje ikke i den beste - retningen, sier han.

- Vi har nok universiteter nå

Det norske forskningsmiljøet jobber med å heve nivået - og penger, bedre forskning og høyere ambisjoner er nøkkelord som skal sikre fremgang.

- Norske forskningsmiljøer er gode, men for spredt og for små til å hevde seg i toppen. Sterkere arbeidsdeling og prioritering er nødvendig, sier Hanneborg.

Han legger til at kvalitet på sikt også forutsetter en tyngre satsing på de unge talentene.

Rektor ved Universitetet i Bergen, Sigmund Grønmo, sier det på en annen måte:

- Det er nok universiteter i Norge nå. Skal norske universiteter gjøre det bedre, må de som er i spissen, slik som UiO, UiB og NTNU, få flere midler og ressurser til å hevde seg.

Det koster å satse

Ekspertene enes i at penger og langsiktig finansiering er en av nøklene til å løfte frem norske universiteter internasjonalt.

UiO-rektoren skulle gjerne sett at politikerne bevilget enda flere penger til forskningen.

- De siste tallene fra NIFU viser klart at vi ligger etter de andre nordiske land når det gjelder FoU-innsats målt i prosent av bruttonasjonalprodukt.

- Etter mitt syn må vi benytte tidsvinduet vi nå har til å virkelig komme på hugget med forskningen vår her til lands. Vi har enorme ressurser i dette landet, og vi må kjenne vår besøkelsestid når det gjelder å omsette disse ressursene i forskning og utvikling, sier Ottersen.

LES LEDEREN: Nytt liv for campusplaner

- Bør være best i Norden

UiO-rektoren har klare ambisjoner for Norges største universitet:

- På årets Shanghai-ranking er vi nr. 17 i Europa (67. plass på verdensbasis, red.anm.). Det er bra, gitt at vi er utenfor den engelske kultur- og språkkrets. Men selvsagt ikke bra nok, gitt at vi er verdens mest ressurssterke land.

- Verdens mest ressurssterke land bør ha noen av verdens beste universiteter, sier Ottersen.

UiO sikter på å bli blant de 10 beste i Europa - og være best i Norden.

Og for å nå dette målet, skal hele organisasjonen gjennomsyres av høye ambisjoner.

- Våre ansatte få utnyttet sitt potensial, og vi må ha mulighet til å rekruttere på øverste hylle.  Dette betyr at vi må ha topp utstyr og infrastruktur, sier han.

Universitetet må tiltrekke seg flere gode studenter både fra Norge og utlandet.

- Vi må evne å gi dem den aller beste utdanningen. Da må vi ha et forholdstall mellom lærere og studenter som er på høyde med de beste universitetene i Europa – hvilket vi langt fra har i dag. Alt dette koster – og det koster mye.

Statssækretær Ragnhild Setsaas i Kunnskapsdepartementet ser for seg tettere samarbeid på kryss av landegrenser.

- Norske universiteter må samarbeide med de beste forskerne og foreleserne, enten de befinner seg innenlands eller utenlands.  Vi har mange gode forskere og undervisere, men må erkjenne at vår egen forskning kanskje bare utgjør om lag en prosent av all forskning i verden, sier hun.

Publiseringer og siteringer

Rektor ved Universitetet i Bergen mener det er gjennom forbedret forskning at norske universiteter kan gjøre det skarpere internasjonalt.

- Og vi må få opp antallet publiseringer og siteringer i vitenskapelig tidsskrifter. Det vil også gjøre vår forskningsbaserte utdanning bedre, sier Grønmo.

- For å få dette til, kommer vi ikke utenom ressursene. Vi må ha nok ressurser til å utvikle oss, sier Grønmo.

- Det er viktig å huske på at det er vanskelig for et ungt og lite universitet i et lite land som Norge å hevde seg helt mot de store prestisjetunge universitetene i USA og Storbritannia, sier Grønmo.

Han sier det skal mye til for at UiB skal klare å komme blant de 50 beste universitetene i verden. Men det burde være realistisk å havne innen topp 100, ifølge rektor Grønmo.

København best i Norden

Københavns Universitet er blir jevnt over rangert som Nordens beste universitet. I QS-rankingen fra september, ble de rangert som nr. 51, mens UiO til sammenligning, kom 60 plasser bak dette.

Danskene tror at deres suksess skyldes blant annet strategisk arbeide.

- Vi har en strategi som går ut på å være oppmerksom på hvordan nye tiltak kan spille inn i forhold til ranking, sier Eva Raimondos-Møller ved Københavns Universitet.

Men det betyr ikke at de lar rankingens vektingsmetoder styre deres strategiske arbeide.

- Vi har aktivt valgt å arbeide for å få flere internasjonale studenter, et stort antall engelskspråklige kurs og kandidatutdannelser, samt flere internasjonale forskere og samarbeid. Disse tiltakene virker positivt på noen av rankinglistenes parametre, sier Raimondos-Møller.