Vi skal ikke påstå at det er rekordtidlig vår - for det svinger mye. Fra minutt til minutt kan det variere mellom heftige snøbyger og varm sol.
Hestehoven lyser gult i veikanten, selv om blomstringen er på hell. Blåveisen blomstret for fjorten dager siden.
Nå er det hvitveisen som tar over. Den har allerede startet blomstringen. Men vi gleder oss til den store overfloden av hvitveis dukke opp som hvite tepper som nesten kan forveksles med snø.
Politimannen i strandkanten
Skvaldrende gåseflokker har dominert luftrommet over Trondheim i to uker. Et par tusen kortnebbgås har tatt velfortjent hvilepause i Gaulosen på sin vei til Svalbard.
Frem og tilbake som en politi i uniform, har den hvite og svarte tjelden forlengst begynt å patruljere i strandkanten. Den varsler til og med i fløyta dersom det skjer noe den ikke liker. Vinterfuglene har begynt å synge, og trekkfuglene kommer igjen hjem til oss.
Noen av jordene ned mot Trondheimsfjorden er blitt knall grønne allerede. Mange av lauvtrærne har et klart grønnskimmer.
Venner på golfbanen
Venninnene Liv Hovde (72) og Kirsti Lorange (73), sammen med kameraten Henry Øiann (81) har sin egen måte å prise våren på. De svinger køllene på golfbanen på Byneset.
– Dette er våren for oss, sier Liv og Kirsti. Men de er på langt nær fornøyd med slagene sine denne vårdagen.
– Men så er dette også første turen i år, svarer Liv, smørblid tross det dårlige slaget. Golf ble hobbyen etter at hun ble pensjonist, og etter at hun falt stygt på ski og måtte se seg om etter en annen fritidsinteresse.
Helsebringende og sosialt
Golfbanen er ikke fintrimmet, men det er tilløp til grønt. Bare Sydbanen på Byneset er åpen foreløpig. Det er et tilløp til mylder på de store slettene.
For de tre pensjonistene er det ekstraordinært å begynne sesongen så tidlig. Det liker de.
– For pensjonister er golf alle tiders. Det er helsebringende og sosialt - og vi møter masse kjentfolk, sier Kirsti Lorange.
De kommer til å bli mye å se på golfbanen utover våren.
– Minst en gang i uken, tror Liv Hovde.
Underet i sauefjøset
I et sauefjøs i klæbumarka - på en gård helt på grensen til bygrensa - skjer et annet av vårens store eventyr, eller undere om en vil. Hos Olav Lium er lammingen ikke bare kommet godt i gang - den er nesten overstått. Klæbu-bonden har alltid vært tidlig ute med lammingen.
– Det har gått veldig glatt i vår. Jeg vil gjøre meg ferdig med lamminga før våronna, forteller en fornøyd bonde. Det er grunnen til at han slipper væren til tidligere enn mange andre bønder med tanke på tidlig lamming. Lium er alene med gårdsdriften, og da må han innrette seg praktisk. Vi kan ikke kalle ham sauebonde, for det er melk og storfe som er hovedbeskjeftigelsen på gården Stavlund. Sauene har han nærmest som en hobby, fordi han synes de er så fine.
Livlige trillinger
Det er lett å gi ham medhold i det. Fra bingene i sauefjøset kikker det grå trøndersau på oss fra alle kanter.Karakteristisk for rasen er to hvite flekker under øynene. Lium avler bare på grå trøndersau, og har vært med på å redde den utryddingstruede rasen. Han begynte med den sjeldne sauen i 2000.
I flere av bingene breker det små, livlige trillinger. Brekingen blir ekstra intens når en av dem rømmer fra bingen sin og skal finne tilbake til sauemamma.
Lium steller godt med yndlingene sine. Han skifter halm i bingene hver dag. Og sauene får kraftfor. Seks av de tyve sauene som lammer i år, har fått trillinger. Han tror den gode produksjonen har sammenheng med godt stell. Hittil har han fått 35 friske lam på seksten sauer.
– Jeg tar litt av æren for det selv. I tillegg til godt stell, får de godt beite. Av slikt blir det mange lam, smiler Lium.
Fra fjøset kikker han ut over jordene, og konstaterer at det begynner å grønnes.
– Så fort det blir tørt og litt varmere i været , skal de slippes ut, sier han.