– Vi har ofte lest nyheter og meldinger på sosiale medier som har vist seg å være feil, sier Sander (16) og Joakim (13).
Guttene forteller at sosiale medier er deres primære nyhetskilde. Mor og far Ann Merete og Arne Larsen nikker samtykkende.
– Vi følger med, og forteller barna at de alltid må kvalitetssikre informasjon de leser på sosiale medier, sier Arne Larsen.
Selvopplevd
De voksne bruker også sosiale medier, men leser mest nyheter når de er på nett. Barna er på sosiale medier «veldig ofte», og bruker det mest til publisering av bilder og video. Nyheter og meldinger av usann art barna har fått med seg på sosiale medier, er alt fra falske overgangsrykter innen fotball til mer alvorlige ting.
– Jeg tror ungdom veldig lett tar informasjon de leser for god fisk, det har vi selv opplevd, sier Ann Merete Larsen.
Vi spurte guttene om de stoler på all informasjon de får fra venner og bekjente på sosiale medier.
– Som oftest tror vi på det uten å sjekke det ytterligere, men hvis det er noe skikkelig alvorlig, vil vi sjekke andre kilder, sier Sander (16).
Lav terskel
– Spredning av informasjon via sosiale medier, eksempelvis Snapchat og Twitter, kan fort ta av. Det er status å være først på banen med informasjon, sier Berit Skog, førsteamanuensis og sosiolog ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU. Hun er en av landets fremste forskere på barn og unges bruk av internett og mobiltelefon.
Snapchat og Twitter er en gratis måte for ungdom å kommunisere på. Mens det startet med sending av bilder, har nå også tekst inntatt Snapchat som arena, i stedet for sms og Facebook.
Svært lite kritiske
Skog er enig i at ungdom er svært lite kritiske til kildene når de sprer nyheter på sosiale medier. I forrige uke meldte Politiets sikkerhetstjeneste (PST), at falske rykter var spredt via sosiale medier.
Et eksempel var en melding postet på Facebook. I meldingen blir folk bedt om å holde seg unna sentrale steder i Oslo på grunn av informasjon fra «en venninne som har familie høyt oppe i PST».
Guarden senkes
– Hvis det refereres til angivelig troverdige kilder, kjendiser eller lignende, blir terskelen for spredning ytterligere senket, sier Berit Skog, og sikter til Alf Prøysen-visa «Alle har et søskenbarn på Gjøvik»: Alle kjenner noen som vet eller kan bedre.
– Ungdom flest sjekker ikke kilder, for eksempel aviser, om informasjonen de videreformidler er sann. Det gjelder både linker til nettsider og meldinger. Er overskriften god nok spres det gjerne uten å åpne siden selv, og er meldingen gripende nok, spres innholdet ukritisk, sier Thomas Wold, universitetslektor ved Psykologisk institutt ved NTNU. Han er blant annet ekspert i barn og unges bruk av medier, sosiale medier og nyhetsformidling.
Han sier at unge gjerne bruker flere nettsider samtidig, og hvis informasjon publiseres på flere sier, blir det veldig lett en ryktebørs som lever sitt eget liv.
Sjekk med sikker kilde
– Rykter på nett er vanlig nok til at man alltid bør sjekke med en sikker kilde, sier Wold.
Han støtter Berit Skog i at guarden senkes hvis opplysningene kommer fra noen de opplever fellesskap med.
– De siste ti årene har unge blitt mer kritiske til ublu nettsider og URL-adresser, men hvis informasjonen kommer fra venner og familie, en blogger de følger eller en kjendis, senkes terskelen. Kombinert med ønsket om å være først ute, kan ryktebørsen lett oppstå, sier Wold.
Noe interessert
Medietilsynets rapport om barn og unges bruk av medier for 2014, viser at 94 prosent av alle barn og unge i alderen 9–16 år har mobiltelefon, og hele 86 prosent har en smarttelefon. Omtrent én av fire i denne aldersgruppen oppgir at de leser nyheter daglig, og benevnes som «noe interessert» i nyheter.
Drøye halvparten av barn og unge i denne gruppen sier at de sammenligner ulike nettsteder for å bekrefte at informasjonen de leter etter er sann. Fire av ti leser aldri nyheter i avisene.
