Kritiserer statlig lunkenhet - mener staten må tyngre på banen.
– Vi har nå holdt på noen år, og satsingen går fremover, men det går for sakte etter vår mening. Det må tilføres mer ressurser, sier kommunalråd Geirmund Lykke og fylkesleder Heidi Pawlik Carlson.
Lykke minner om at det i Trondheim er bred politisk enighet om at det er en viktig del av byens identitet og profilering å være en pilegrimsby.
– Men det har vært tyngre å få nasjonale myndigheter med på å få større fart på arbeidet. Det har ikke blitt noen budsjettmessig styrking av pilegrimssatsingen. Det er derfor grunn til bekymring, mener Lykke.
KrF i nøkkelrolle
I går fikk hans partifelle i KrF, Geir J. Bekkevold fra kulturkomiteen på Stortinget, en grundig innføring i situasjonen.
– Jeg utfordrer våre representanter til å sørge for at arbeidet med pilegrimssatsingen styrkes i kommende statsbudsjett. KrF har en nøkkelrolle i budsjettforhandlingene, og det må vi utnytte, sier Geirmund Lykke.
Geirmund Lykke mener pilegrimsvandringene ikke bare har en åndelig dimensjon, men at dette også handler om naturopplevelse, mosjon, refleksjon over eget liv, kultur og historie.
Ikke enkelt å telle
Daglig leder ved Nasjonalt Pilegrimssenter i Trondheim, Hans Morten Løvrød, mener at man begynner å se resultatet av en langsiktig jobbing.
– Vi har flere indikasjoner på at interessen er økende. Men det er ikke enkelt å telle pilegrimer. Hvem er pilegrimer, hvor langt har den enkelte gått? Det er nesten som å telle fisken i havet, sier Løvrød.
Men antall overnattinger ved Nidaros Pilegrimsgård er en god målestokk, selv om det er et minimumstall.
– I inneværende år hadde pilegrimsgården 1250 overnattinger, forteller Løvrød.
Av disse fikk 640 Olavsbrevet (kom til pilegrimsgården og har gått de ti siste milene til Trondheim). Dette er en økning på 68 prosent sammenlignet med i fjor.
Religiøs turisme er stort
– I år har vi satt ut ti tellere på strategiske steder langs pilegrimsleden. En teller ved Vårstigen i Oppdal viste at 2200 hadde passert, og på Hjerkinhø ble det telt 8700. Når vi neste sommer får noe å sammenligne med, kan dette si noe om bruken av pilegrimsleden. Samtidig skal vi også kartlegge overnattinger, sier Løvrød.
Han er enig i mange av synspunktene til Geirmund Lykke.
– Religiøs turisme er stort i Europa. I 1980 hadde pilegrimsvandringen til det berømte Santiago de Compostela i Spania bare noen hundre pilegrimer - i fjor var det 230 000 som gikk de siste ti milene. Jeg er opptatt av forutsigbarhet. Alle bøndene som bygger om stabburene sine med sikte på overnatting, og som ønsker å servere kortreist mat, må vite hva de kan forvente i årene fremover. Vi trenger derfor en forankring som gjør at vi kan satse langsiktig, sier daglig leder Hans Morten Løvrød ved Nasjonalt Pilegrimssenter.