– Vi kan ikke finne oss i at en høy andel av kyllingkjøttet inneholder slike bakterier.
Det sier professor i sosialmedisin ved NTNU, Steinar Westin.
Han mener Mattilsynets funn av antibiotikaresistente tarmbakterier i sju av ti kyllingfileter er dårlig nytt for norske forbrukere.
Farlig for syke
– For friske mennesker er det ikke farlig å ha disse bakteriene i tarmen. I forbindelse med for eksempel urinveisinfeksjon hos kvinner og ved sykdom hos personer med nedsatt immunforsvar, kan bakteriene derimot være svært farlige.
– Med overforbruk av antibiotika hos dyr og mennesker, kan antibiotika miste sin effekt. Medisinene bør reserveres for alvorlig sykdom hos mennesker, sier Westin.
Trygt å spise
Foreløpige tall fra Mattilsynets overvåkningsprogram for antibiotikaresistens i mat (NORM-VET) viser funn av kinolonresistente e.coli-bakterier i rundt 70 prosent av de undersøkte kyllingfiletene. Mattilsynet forstår at mange er bekymret for å spise kylling, men understreker at det ikke er farlig. Varmebehandling og god hygiene på kjøkkenet beskytter mot uønskede bakterier.
– Det er ikke farlig å spise godt stekt kyllingkjøtt. Men det bør ikke være slik at man må drive de reneste ebola-ritualene på kjøkkenbenken for å hindre at eventuelle bakterier i kjøttet sprer seg i miljøet. En slik situasjon kan vi ikke ha, sier Westin.
Mattilsynet vet foreløpig ikke hvor bakteriene kommer fra. Kinoloner har ikke vært brukt i norsk kyllingproduksjon.
Internasjonalt selskap
Westin peker på at ett stort internasjonalt selskap leverer avlsdyr til norsk kyllingproduksjon, og til produksjon i mange andre land. Det er kjent at selskapet tidligere har brukt antibiotika i foret.
– Mye tyder på at de antibiotikaresistente bakteriene har kommet til Norge med import, og at det internasjonale selskapet er kilden, mener Westin.
Det vakte oppsikt da han i sommer rykket ut med en advarsel mot import og grensehandel med svinekjøtt fra Danmark. Westin viste til at åtte av ti danske slaktegriser viser seg å være bærere av den beryktede MRSA-bakterien. Knapt noe antibiotikum biter på den.
Grunn til bekymring
– Gjennom mange år har dansk landbruk brukt mye antibiotika for å holde dyrene sykdomsfrie. Det som skjer er at de mest motstandsdyktige bakteriene overlever, og overtar for de som er mindre farlig. I Europa er det et rått overforbruk av antibiotika i dyreholdet. Blant storforbrukerne er Spania, Italia og Kypros, sier Westin.
Gunstein Instefjord, fagdirektør for mat og handel i Forbrukerrådet, sier at resultatene som er kommet frem, gir grunn til bekymring.
– Dette er ingen god situasjon, sier han.
Jakt på kilden
– I det siste har næringen trappet opp tiltakene for å få bukt med problemet. Det synes vi er positivt. Faser de ut bruken av det omstridte middelet narasin, kan det bringe norsk kyllingproduksjon helt i front, sier Instefjord.
Det jaktes nå på kilden til bakteriene.
– Den jobben må gjøres i et samarbeid med næringen. Forskning og utvikling på dette området må stå sentralt. I tillegg er det behov for mer kunnskap om resistente bakterier i mat og hvilken betydning det har for helsen vår. Vi kjenner ikke til at folk har blitt syke av disse bakteriene. Vi må få nødvendig kunnskap før vi bestemmer oss for hvilke tiltak vi skal iverksette, sier Landsverk.
Mattilsynet har bestilt tre risikovurderinger på antibiotikaresistens i høst. De vil være et viktig grunnlag for arbeidet med antibiotikaresistens fremover.
Kari spiser ikke lenger kylling
Kari Løberg Borten var på middagsjakt i en dagligvarebutikk på Melhus i går. Men kjøledisken med fersk kyllingfilet skygget hun unna.
– Jeg har ikke spist kylling etter det som er kommet frem om bakteriene. Før var kylling og laks basis i kostholdet vårt. Dette skulle jo være det sunne og magre alternativet, sier Kari Løberg Borten. Selv karakteriserer hun seg som en ganske bevisst forbruker – uten at hun vil være fanatisk.
Hun innrømmer at hun er litt sjokkert over at så mye av kyllingen inneholder disse resistente bakteriene.
– Jeg stoler på at dette nå blir tatt tak i. Men inntil det skjer kjøper jeg ikke kylling, sier hun.
Løberg Borten mener politikerne må ta skylda for matutviklingen. Hun er opptatt av landbruket.
– Det blir for store krav om effektivitet med store enheter. Når det blir for stort skjer slike ting som vi ser nå, mener hun.
Jan Horg, Melhus, kjøper kyllinglår og vinger i varmdisken. Han føler seg ikke utrygg når han kjøper kylling.
– Jeg følger med på debatten, men jeg har ikke endret vaner. Jeg spiser kylling på samme måte som før, sier Horg.
Jostein og Eva Digre er heller ikke grepet av kylling-panikk.
– Vi er ikke storforbrukere av kylling. Vi bruker mye fisk fra Hitra og Frøya – ikke oppdrettsfisk, sier ekteparet fra Melhus.
