Sinte tunisiere fylte gatene da Ouided Bouchamaoui kjørte fra sykehuset 25. juli 2013. Samme morgen var opposisjonspolitiker Mohamed Brahmi skutt 14 ganger av to menn på en motorsykkel mens han sto utenfor hjemmet sitt. Kona og barna så alt sammen. Bouchamaoui – Tunisias NHO-president – hadde vist sin respekt overfor den avdøde, skriver Aftenposten.

Landet var på randen av borgerkrig. Nyhetssendingene var preget av attentat mot politikere, voldshandlinger og kaos.

- Den ettermiddagen bestemte vi oss for at noe måtte gjøres, sier Bouchamaoui, som er leder for Tunisias største arbeidsgiverorganisasjon. Hun er i Oslo for å motta Nobels fredspris sammen med de andre tre fredsprisvinnerne, og Aftenposten møter henne på Grand Hotel.

- Hvorfor ikke overlate politikken til politikerne?

- Politikerne hadde feilet, sier hun. Blikket er direkte.

- Vi har makten til å handle

Tunisia er landet der Den arabiske våren startet i 2010. Opprøret spredte seg til flere land i regionen, med håp om demokratisering, menneskerettigheter og bedre levekår. I land som Egypt, Algerie, Libya, Marokko, og senere til Syria, Jemen, Bahrain og andre land, tok folk til gatene.

•Tunisia er det eneste lille lyspunkt etter Den arabiske våren: Derfor klarte Tunisia å gå fra diktatur til demokrati

Av de mest sentrale landene er det bare Tunisia som sitter igjen med et skjørt demokrati, mye takket være årets fredsprisvinnere, Den tunisiske kvartetten for nasjonal dialog. De fikk dialogen mellom sekulære politikere og det moderate islamistpartiet tilbake på rett spor, og Tunisia fikk dermed ny grunnlov og demokratiske institusjoner.

- Vi fire representerer sterke organisasjoner i sivilsamfunnet, vi har makten til å handle, folk stoler på oss. Sammen kunne vi få de politiske partene tilbake til demokratiseringsprosessen, sier Ouided Bouchamaoui.

Kvartetten består av fagbevegelsen, arbeidsgiverorganisasjonen, en menneskerettighetsorganisasjon og den nasjonale advokatforeningen.

- Et mer moderne samfunn

- Tunisia har et sterkt sivilsamfunn, det er et forholdsvis høyt utdanningsnivå i befolkningen, og terror er for oss ukjent. Vi er et fredelig land der vi aksepterer ulike politiske og religiøse ståsted. Kvinner har rettigheter, og vi er opplagt et mer moderne samfunn enn mange av de andre landene i regionen, sier Bouchamaoui.

Hun sier landet nå er på rett vei og at Kvartettens arbeid er avsluttet. Men tunisiernes kamp for frihet og demokrati er ikke over. Det siste året er landet blitt rammet av en rekke blodige terrorangrep, som angrepet i Sousse der 38 mennesker mistet livet – blant dem 30 britiske turister – da en islamist skjøt rundt seg i feriebyen. Etter det siste terrorangrepet i november, innførte myndighetene unntakstilstand med strenge sikkerhetstiltak og økt overvåking.

Jobb mot radikalisering

- Det viktigste nå er å få fart på økonomien. Arbeidsplasser er vårt beste våpen mot terror og kaos. I dag er ledigheten skyhøy, og mange unge går uten fremtidsutsikter. De trenger en jobb som kan gi dem et verdig liv, sier Ouided Bouchamaoui.

Nærheten til Libya, som er blitt et fristed for ulike ekstreme islamistgrupper, skaper frykt for flere terrorangrep. Håpløshet og sosial utestenging har bidratt til radikalisering av mange unge. Over 3000 fremmedkrigere skal ha reist fra Tunisia for å slutte seg til ekstremistgruppen IS.

- Hos terrorgruppene får unge tilgang til penger. Der får de en oppgave, noe å tro på. Derfor er det så viktig at vi demmer opp ved å skape arbeidsplasser i det sivile samfunnet, sier hun.

- Har dere gjort dere fortjent til fredsprisen, eller er det for tidlig å gi den til Tunisia?

- Om vi har fortjent fredsprisen? Jeg mener det. Jeg håper Tunisia kan være en inspirasjon for andre land i regionen. Vi har vist at det nytter å stole på egne krefter, egen innsats, og kanskje kan det sette et eksempel, sier Ouided Bouchamaoui.