Det kom tydelig fram da grunnlovsforslaget om å endre styreform ble debattert og behandlet torsdag.

Forslaget om at Norge bør bli republikk, fikk bare støtte fra SV og noen representanter fra Arbeiderpartiet og Venstre. Det falt dermed med 28 mot 135 stemmer.

SVs Hallgeir Langeland og Snorre Valen sto sammen med Aps Eirin Sund, Truls Wickholm, Marianne Marthinsen og Jette F. Christensen bak forslaget.

– Valg, ikke arv

Valen og Christensen understreket i sine innlegg at debatten om styreform ofte blir en diskusjon om hvorvidt kongefamilien gjør en god jobb eller ikke. De etterlyste en mer prinsipiell tilnærming til det faktum at de kongelige arver sin makt og sine posisjoner, plikter og privilegier.

Valen mente verken monarkiets popularitet, dets tusenårige tradisjon i Norge eller folkeavstemningen som godkjente styreformen i 1905, er prinsipielle argumenter for å beholde kongedømmet.

– Det er fortsatt sånn at det er prinsipielt umulig å forsvare at akkurat den viktigste posisjonen i statsformen vår, ikke skal være valgt, sa han.

Christensen fulgte opp:

– Jeg er republikaner fordi jeg tror på folkestyre og demokrati, og fordi jeg tror og mener at makt og posisjoner skal fortjenes gjennom tillit og ikke gis gjennom arv.

Venstres Sveinung Rotevatn sluttet seg til republikanerne. Også han begrunnet sitt standpunkt med at våre fremste representanter bør være valgt.

– Lang tradisjon

SV har ved flere tilfeller fremmet forslag om å gå bort fra monarki som styreform, første gang i 1972. Saksordfører Helge Thorheim (Frp) minnet om at forslaget gjentatte ganger er blitt avvist, sist i mars 2013 med 83 mot 11 stemmer. En grunnlovsendring krever to tredels flertall i Stortinget.

– Monarkiet som statsform har en mer enn tusen år lang tradisjon i Norge, slo han fast, og henviste til flertallsinnstillingen fra kontroll- og konstitusjonskomiteen.

Thorheim viste til at folkeavstemningen i 1905 ga et klart flertall for den foreslåtte kongen, og at meningsmålinger fortsatt viser bredt flertall i befolkningen for monarkiet.

– Det er derfor ingen signaler som skulle tilsi en endring i det standpunkt som Stortinget tidligere har hatt i dette spørsmålet.

Flere av monarki-tilhengerne kom også inn på den symbolkraften kongehuset i Norge har og har hatt, ikke minst under andre verdenskrig. Michael Tetzschner (H) viste til at ingen politisk valgt skikkelse vil kunne samle befolkningen på samme måte.