Av en totalramme på 1,45 milliarder kroner skal 1,15 milliarder finansieres av budsjettmidler, krever Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Økte målpriser utgjør 150 millioner kroner.

De to organisasjonene er oppildnet av at stortingsflertallet natt til onsdag skrev om store deler av regjeringens jordbruksmelding.

– Med stortingsflertallet i ryggen ser jeg nye muligheter for å sikre mangfoldet i norsk landbruk i årets jordbruksoppgjør, sier Bondelagets leder Lars Petter Bartnes.

Fire grep

Forhandlingene i årets jordbruksoppgjør innledes onsdag, når statens forhandlingsleder Leif Forsell mottar kravet fra bondeorganisasjonene.

Å redusere inntektsgapet til andre grupper for alle bønder samt å løfte små og mellomstore bruk, er to av fire prioriteringer fra bøndene.

De to siste grepene dreier seg om å kompensere for driftsulemper knyttet til struktur og geografi samt å styrke kornøkonomien og satse på kjøttproduksjonen i distriktene for å øke selvforsyningsgraden.

Staten overleverer sitt tilbud i jordbruksforhandlingene 5. mai. De skal etter planen være avsluttet 15. mai.

Tilfreds

Stortingets behandling av landbruksmeldingen ble av opposisjonen beskrevet som et mageplask for statsråd Jon Georg Dale (Frp). Ministeren har selv sagt seg tilfreds med resultatet, men på flere områder er regjeringens foretrukne politikk endret.

– Vi er svært fornøyd med at Stortinget har avvist regjeringens mange forslag om å fjerne landbrukssamvirkets markedsreguleringsansvar for korn, egg, geitmelk, samt markedsordningene for poteter og epler, sier leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Ann Merete Furuberg.

At hovedmålet med landbrukspolitikken skal være å øke norsk matproduksjon med utgangspunkt i norske ressurser, skaper også begeistring hos bøndene.

– Det skal lønne seg å bruke alle norske jordbruksarealer til matproduksjon. Det målet når vi først ved å løfte særlig de små og mellomstore brukene i årets jordbruksoppgjør, sier Bartnes.