1114 ordinære asylsøkere hittil i år er en nedgang på om lag en tredel fra fjorårets tall, men tar man med antallet relokaliserte har det vært en økning på 40 prosent. Det er kraftig overvekt av folk fra Syria og Eritrea.Les også: Vurderte alder på enslige mindreårige asylsøkere under Skype-intervju

Totalt sett har det kommet 110 enslige mindreårige så langt i 2017, en nedgang på 32,5 prosent sammenlignet med samme periode i fjor.

De lave ankomsttalene både i fjor og hittil i år har ført til at UDI har nedjustert prognosene kraftig for resten av året. Prognosen for 2017 er på 3.000 asylsøkere, i tillegg til 1.250 som kommer gjennom EUs relokaliseringsordning.Les bakgrunn: Testet ny metode i Trondheim

Det er betydelig mindre enn forventningen om 10 000 på samme tid i fjor.

Årsaken til nedgangen er først og fremst og at det kommer stadig færre asylsøkere til Europa. Det store unntaket er Italia som allerede har en økning på 19 prosent før det som typisk er høysesong på sensommeren. Dette påvirker imidlertid ikke Norge i særlig grad.

– Veldig mange av dem som kommer via Libya til Italia, kommer fra land i Vest-Afrika og Asia som for eksempel Bangladesh eller Pakistan, som ikke typisk søker asyl her i Norge. I tillegg er mange av dem heller ikke flyktninger, sier UDI-direktør Frode Forfang.

Sårbar kapasitet

Skulle Italia derimot ta imot flere fra Eritrea, Etiopia eller Sudan, som har tradisjon for å søke asyl i Norge, kan krisen der påvirke Norge mer.

– Situasjonen er at prognosen for resten av året er veldig usikker. Vanligvis kommer flere siste halvår enn det første halvåret, men i fjor var det ingen slik økning, sier Forfang.Les også: Rahedullah (17) er livredd for Norge

Som følge av de nedjusterte prognosene og søknadstallene, har UDI endret beredskapen betraktelig. Mottak har blitt lagt ned jevnt og trutt, og per i dag bor 8700 asylsøkere på rundt 112 mottak.

Til høsten legges ytterligere 41 mottak ned, slik at kapasiteten er nede på 8700 plasser, mot 29 000 for i underkant av et år siden.

– Dette gjør oss sårbare for nye svingninger. Det har også skapt utfordringer for driftsoperatører og kommuner, sier Forfang.

Færre i kø

At antallet asylsøkere har gått kraftig ned mens UDIs beredskap fortsatt var høy, har ført til at de har kunnet rydde opp både i asyl og andre saker.

Mens det på samme tid i fjor lå 14 000 ubehandlede søknader på UDIs kontorer, er bunken nå kuttet ned til rundt 3.000.

Søknadene fra 2015 har blitt prioritert, og UDI opplyser at de nesten er i havn. Litt over halvparten av de 31 150 asylsøkerne som kom til Norge i 2015, fikk innvilget beskyttelse. De fleste av disse er allerede bosatt, mens 13 prosent fortsatt bor i mottak.

Blant asylsøkerne som kom over Storskog, var det 31 prosent som fikk beskyttelse i Norge. Resten fikk enten avslag etter realitetsbehandling, ble henvist til trygt tredjeland (569 av dem til Russland), ble henlagt som følge av forsvinning eller trakk søknaden.

287 av dem som ble henvist til Russland er registrert der. Resten har ikke UDI oversikt over.

– Noen forsvant, noen får vi tilbake litt etter litt etter Dublin-avtalen, sier Forfang.

Raskere familiegjenforening

Det fører også til at UDI har ledig saksbehandlingskapasitet, som de blant annet har lånt ut til EU-samarbeidet og det siste halve året også til ambassadene i Beirut og Ankara.

UDI opplyser også at saksbehandlingstiden for familiegjenforening dermed har gått kraftig ned. Totalt har 2.994 personer kommet til Norge via gjenforening med 1.173 av dem som ankom i 2015, og nå er ventetiden for å levere søknad ved ambassaden i Beirut nede i en uke, mot ni måneder på det meste.

Flyktninghjelpen etterlyste torsdag at Norge også låner ut kapasitet til kriserammede Italia, som enkelte land ønsker raskere vedtak fra, men dette ser foreløpig ikke ut til å skje.

– Vi har ikke vurdert å låne ut saksbehandlere til Italia. Men hvis hjelpeorganisasjoner og andre har bruk for saksbehandlere, kan de jo ansette noen av de vi har. Vi har bygget ned og bygger ned ytterligere, sier Forfang.Les også:

Asylproblemet politikerne ikke tør snakke om

Politikere: - Ingen ønskesituasjon at barn skal drive rundt i Europa