Røyken, det rotete kontoret, den dype røsten og de slagferdige analysene som tilsynelatende uanstrengt skjøt ut av det skjeggete ansiktet. Overflødighetshornet Frank Aarebrot var litt av en type.

– Jeg er uforfengelig inntil det hensynsløse, sa professoren og valgforskeren selv i et portrettintervju med Bergens Tidende for et par år siden.

Nå er han borte. Frank Aarebrot døde etter kort tids sykeleie på Haukeland universitetssjukehus 9. september, 70 år gammel. Bare noen måneder etter at han holdt sin siste formelle forelesning ved Universitetet i Bergen i april 2017.

Frifant

Skolert rabagast og frifant, høyt skattet av studenter og respektert av fagfeller. Pressefolk som stadig slo på tråden for en sitatverdig setning eller to, ble sjelden skuffet over Frank'en fra Bergen.

Noe i nærheten av allemannseie ble han etter maratonforedragene om norsk og amerikansk historie på NRK. Han fikk Forskningsrådets formidlingspris og ble kåret til «Årets Bergenser» av BA i 2014.

Men kritikk kom også, fra fagfolk som mente foredragene manglet enkelte nyanser. Og han innrømte det gjerne selv også, at han tidvis kunne skyte fra hofta.

– Noe av det morsomste jeg har gjort, var å kommentere en folkeavstemning i Latvia på flamsk til belgisk radio fra Riga, avslørte han i BT-intervjuet.

Ujålete

Frank Aarebrot er beskrevet som «erkebergenser» – snakkeglad, uformell, lett påståelig og sterkt engasjert. Han hadde karaktertrekk som gjerne tilskrives den typiske bergenske kjuagutten – freidig og kjapp i replikken, med glimt i øyet.

Han var åpen om sin tilknytning til Arbeiderpartiet og bød også rundhåndet på seg selv i andre sammenhenger. Som da han tok av seg protesen på venstre fot og lot Kristoffer Schou spise potetchips og dipp fra beinstumpen i humorprogrammet «Team Antonsen».

Bortskjemt

Studier i USA, assistent for sitt forbilde, statsvitenskap-guruen Stein Rokkan, 40 år ved Institutt for sammenlignende politikk ved UiB, forfatter av en rekke bøker og artikler, ektemann og far til to.

Selv fortalte han at han hadde fri tilgang til bøker som barn, noe som kom godt med for en liten gutt som ikke likte gym og fotball. Han vokste opp som enebarn på Kronstad i Bergen, «styrt bortskjemt», som han selv uttrykte det.

Bortskjemt var han kanskje også i voksen alder, etter et langt samliv med sin nederlandske kone Marian Flick. Iallfall kunne han i intervjuet med BT avsløre at han aldri har kjøpt et eneste klesplagg selv.

Der fikk den allestedsnærværende professoren for øvrig også spørsmål om det er en fare for at han mener for mye om mangt. Svaret kom kontant, som vanlig:

– Det skal du ikke se bort ifra!