Guttene får dårligere karakterer enn jenter – forskjellene øker

Skolen har en utfordring med å gjøre undervisningen mer engasjerende for gutter, sier Utdanningsforbundets leder Steffen Handal.

Saken oppdateres.

Han sier at frafallsstatistikken viser noe av det samme – at flere gutter enn jenter faller fra.

– Disse tallene tyder på at vi har noen utfordringer med å treffe guttene, men det er vanskelig å si hva det er. Men hvis jeg skal spekulere, kan det ha sammenheng med at skolen ikke er praktisk og variert nok, og at guttene kjeder seg mer, sier Handal.

På slutten av ungdomsskolen er karakterforskjellene mellom gutters og jenters skoleprestasjoner langt større enn tidligere i skoleløpet, viser tallene fra SSB.

Karakterforskjellene er minst i matematikk. Her fikk guttene i snitt karakteren 3,5 i standpunkt fra ungdomsskolen. Jentenes snitt er 3,7. Rundt en av fire gutter fikk karakteren 1 eller 2 på matematikkeksamen, mens det samme gjelder i underkant av en av fem jenter.

De største kjønnsforskjellene ser man i norsk hovedmål – både i standpunkt og i eksamensresultater. Jentenes snitt i standpunktkarakter var 4,2, mens guttenes snitt var 3,5. Langt flere jenter enn gutter får gode karakterer i norsk. Hele 41 prosent av jentene gikk ut av grunnskolen med 5 eller 6 i norsk standpunkt, mens andelen gutter var med samme karakterer var 16 prosent.

Kjønnsforskjellene er imidlertid mindre på de nasjonale prøvene, der guttene har overtaket de første årene.

Guttene gjør det bedre enn jentene på regneprøvene på 5., 8. og 9. trinn, men jentene får overtaket både på eksamen og i standpunkt matematikk på 10. trinn.

I lesing blir gapet mellom gutter og jenter gradvis større i jentenes favør, for så å bli markant større i norsk hovedmål ved avsluttet skolegang.

Handal presiser at det bak disse tallene finnes det mange enkeltelever blant både gutter og jenter som scorer annerledes enn hovedbildet.

– Og det er ikke trist at jentene scorer bra, men målet må være at skolen treffer både jenter og gutter mer likeverdig, sier han, og forteller at man står foran et stort arbeid med fagfornyelse, hvor læreplaner skal revideres.

– Det gir oss en veldig fin mulighet til å justere fagplanene i en retning som kan motvirke den tendensen vi ser her.

Han tror ikke rene jente- eller gutteklasser løser noe problem.

– Forskningen viser at de beste læremiljøene er i heterogene, sammensatte grupper, sier han.

At lærerkorpset – spesielt i grunnskolen – er preget av kvinner, er ikke like heldig.

– Jeg tror det er lurt at man bestreber seg på et lærerkorps som speiler befolkningen, sier Handal.


(©NTB)

§
Vis debatt
comments powered by Disqus
Gikk du glipp av disse?