Helle Jacobsen, seniorrådgiver ved Senter for IKT i utdanningen, sier det fortsatt er en oppfatning av at den nye teknologien er ensbetydende med underholdning.
- Kanskje fordi det er dette vi voksne ofte bruker nettbrett til selv, sier Jacobsen til Aftenposten.no.
Hun jobber i senteret med å styrke den digitale kompetansen i barnehager og formidle hvordan nettbrett og andre digitale verktøy kan brukes til langt mer enn passiv underholdning.
- Ser du hvordan barna faktisk bruker nettbrett i barnehagen, så løper de like gjerne rundt og filmer som å sitte stille. Vi må åpne blikket for mulighetene denne teknologien gir, sier Jacobsen.
Hver tredje barnehage har brett
Ifølge siste Barnehagemonitor fra Senter for IKT i utdanningen har 29 prosent av barnehagene tilgang til nettbrett. Men nå er noe i ferd med å skje: Senteret opplever stor pågang fra barnehageansatte som gjerne vil lære å bruke nettbrett og annen teknologi pedagogisk.
- Arrangerer vi kurs her, er de fulltegnet på null komma svisj. Det er mange som er veldig interesserte og som har lyst til å bruke dette, men er usikre på hvordan, sier Helle Jacobsen.
Les også: Nettbrettet er den nye pekeboken
Bør ikke brukes som barnevakt
Senteret hjelper barnehagene å styre unna «tidtrøyte»-bruken, og over mot mer kreativ og deltagende bruk.
- Vi må ha bevisst bruk av brettene, de skal ikke brukes som barnevakt. Da er det viktig at barnehagepersonalet setter seg inn i innholdet, og har et bevisst forhold til hvorfor de ønsker å bruke ulike typer teknologi. Det er der hvor vi ser at det styrker opplevelsen og læringen at det skal brukes, sier Jacobsen.
Kollega Vibeke Kløvstad, som er kommunikasjonssjef, påpeker at nettbrett blant annet egner seg veldig godt til samarbeid med flere barn samlet rundt skjermen. Nettbrett er lett og sende rundt og dele.
- Det er et godt verktøy for å ta bilder og lage film, noe som gjør det enkelt for barn å fortelle om hva de er opptatt av - eller om dagen de har hatt på bondegården. Og for barn som ikke kan norsk, gir nettbrettet et fantastisk utgangspunkt for språkstimulering. For eksempel kan man ta bilde av en "smokk" og lære hva dette heter på norsk og somali. Slik kan man leke seg til et godt grunnlag før skolestart. Nettbrettene gjør at det er enkelt å kombinere lek og læring, sier Kløvstad.
Viktig for sosial utjevning
Ifølge Medietilsynets Småbarn og medier-undersøkelse for 2014 har mer enn åtte av ti barn har nå tilgang til nettbrett hjemme. TNS Gallups Mediebarn 2014-undersøkelse viser dessuten at andelen barn som har sine egne nettbrett nå øker raskt, og i 2014 har nesten halvparten (43 %) i alderen 3- 11 år egne brett.
– Bruk av nettbrett i barnehagene kan være med på å redusere de digitale skillelinjene mellom dem som har og dem som ikke har tilgang til nettbrett hjemme. Når man kommer på skolen, kan det egentlig være for sent, sier Pia Lang-Holmen, leder for "Trygg Bruk" hos Medietilsynet.
Cathrine Fragell Darre, prosjektleder i "Digital praksis i barnehagen" i Norlandia-barnehagene, står blant annet bak to bøker med tips for nettbrettbruk i barnehagen. Hun peker på at barnehagens oppgave når det gjelder å være sosialt utjevnende, også kan gjelde barna som har tilgang, men primært spiller alene hjemme.
- Det er noe ganske annet å erfare sosiale prosesser rundt spill og skapende virksomhet i barnehagen, sier Darre.
Som eksempel på god bruk nevner hun hvordan unger som er interessert i humler, kan finne informasjon på artsdatabankens nettsider. Så kan man tegne humler, på papir og på nettbrett, og bruke brettet til å filme og lage filmer om humler. Ute kan barna plukke og male stein og pynte dem til humlefigurer som kan brukes videre i digitale fortellinger.
- Hva bør man ikke la barna drive med på nettbrett i barnehagen?
- Det handler om at vi skal være til stede og vite hva de gjør, teknologi er ikke en hvilepute fordi barna tilsynelatende ser fornøyde ut. Ensomme barn forblir ensomme på tross av at det kan se sosialt ut, det er de pedagogiske prosessen rundt teknologien og de voksnes tilstedeværelse som er avgjørende.