Beboere på norske sykehjem er en sårbar gruppe. Mange av dem er demente. Men de er naturligvis beskyttet av menneskerettigheter på samme måte som alle andre. Selv om lovverket skal sikre gode og forsvarlige helsetjenester og hindre overgrep, viser «et stort omfang forskning, tilsyn og rapporter» at lovverket ikke blir fulgt i praksis.

- Sykehjemsbeboere blir som følge av dette utsatt for ulovlig tvang, mishandling og omsorgssvikt – m.a.o. grove krenkelser av grunnleggende menneskerettigheter, slås det fast i en rapport fra Nasjonal institusjon for menneskerettigheter ved Norsk senter for menneskerettigheter.

Det skriver Aftenposten.no.

Rapporten karakteriserer situasjonen som alvorlig og mener den «fordrer umiddelbare tiltak fra myndighetene side.»

Blant annet anbefales det at norske myndigheter «snarest mulig igangsetter en kartlegging av menneskerettighetssituasjonen i norske sykehjem.»

Det anbefales at man sikrer at beboerne selv og deres pårørende er kilder.

Spesiell bekymring for tilstanden på sykehjem

Senteret har som offentlig mandat å vokte menneskerettighetene i Norge. Selv om senteret tidligere har uttrykt bekymring for menneskerettighetene ved norske sykehjem, er rapporten enestående ved at den er den andre temarapporten senteret har utarbeidet. Den første dreide seg om isolasjon i norske fengsler.

- Det at vi har valgt å bruke såpass mye tid på en rapport om et menneskerettighetsfelt i Norge, betyr at vi var særlig bekymret for situasjonen i sykehjem, forklarer Marit Lomundal Sæther, en av forfatterne av rapporten.

Ber Norge rapportere om sykehjem til torturkomité

Drøyt 41 000 mennesker bor på norske sykehjem. De utgjør den største gruppen av institusjonsbeboere her i landet. Mange av beboerne er demente. Hvor mange som utsettes for brudd på menneskerettighetene, sier ikke rapporten noe om. For å få kartlagt det, anbefaler rapporten bl.a. en gjennomgang av bruk av tvang.

- Kildene indikerer at de groveste menneskerettighetsbruddene (mishandling og nedverdigende behandling) skjer i langt mindre grad enn for eksempel mindre grov tvangsbruk, som noen kilder indikerer at skjer relativt hyppig, opplyser Lomundal Sæther.

Her er det særlig problematisk at ansatte mangler kunnskap om regelverket, samt at det norske regelverket ikke overholdes.

Situasjonen ved norske sykehjem er tidligere ikke omtalt i Norges rapporter hverken til FNs menneskerettighetskomité eller til Europarådets torturforebyggende komité. I rapporten bes norske myndigheter heretter «inkluderer forholdene i norske sykehjem i sine rapporter til internasjonale menneskerettighetsorganer.»

Er det verre hos enn i andre land?

Lomundal Sæther opplyser at det er vanskelig å sammenligne forholdene på norske sykehjem med tilsvarende omsorgstilbud i andre land. På spørsmål om det er verre eller bedre hos oss enn hos andre, svarer hun at det er relativt klart at vi ikke «ligger på bunn i Europa.» Hun tror ressurstilgangen tilsier at vi bør ligge høyt på listen over land som greier å drive sykehjem i tråd med våre menneskerettslige forpliktelser.

- Men vi er ikke på noen måte sikre på at vi her til lands får mest for pengene og personalressursene, sier hun.