Siv Jensen spiller nå høyt i jakten på makten.
Men Frp-lederen er fullt og helt avhengig av at hennes argeste fiende, Jens Stoltenberg, helt frivillig gir henne muligheten til å bli statsminister.
Denne valgkampens største problem er blitt sannsynligheten for borgerlig flertall ved valget om 26 dager. Det vil bety at velgerne har knust det rødgrønne prosjektet, uten at det finnes et regjeringsalternativ som kan ivareta flertallets interesser på borgerlig side.
I en slik situasjon blir statsminister Jens Stoltenberg nødt til å vurdere sin plan B, altså en ren Ap-regjering, opp imot et eventuelt nyetablert Høyre/Frp-alternativ. Det avgjørende spørsmål blir hvem som kan skaffe seg et parlamentarisk grunnlag: Jens eller Jensen. For uansett om regjeringen er rød eller blå må den styre på Stortingets nåde.
Siv Jensen har muligens en sjanse til å skape en plattform sammen med Høyre. I hvert fall har Erna Solberg stilt seg villig hittil. Men dersom Frp får dobbelt så høy oppslutning som Høyre, er en koalisjon intet åpenbart resultat. Tunge saker og brede forlik som klima, pensjon og bruk av oljepenger står i veien. Men gitt at de to partiene lykkes med å skape historiens mest høyreradikale regjering, vil den stå uten støtte fra et avgjørende flertall på Stortinget.
Siv Jensen har ingen grunn til å tro at Stoltenberg vil gjøre som Thorbjørn Jagland, da han kastet kortene etter et godt valg fordi han ikke fikk 36,9 prosent oppslutning. Frp-lederens intense jakt på makt ligger derfor i hovedfiendens hender. Og Stoltenberg vil garantert ikke snakke om sin plan B før valget er over. Sannsynligheten for at en ren Ap-regjering vil være det mest styringsdyktige alternativ er meget stor. Siv Jensen kan protestere så mye hun vil, men i vårt system trenger ikke en regjering en positiv aksept i parlamentet.
Presset mot Siv Jensen øker nå for hver dag som går. Hun er nå trygt etablert som den suverent sterkeste statsministerkandidaten på borgerlig side, og kjemper i en ny rolle hun mestrer godt. Men det er i ferd med å bli skapt et inntrykk av at partiet er på vikende front politisk. Vedtaket om aktiv dødshjelp er skrinlagt, og Frp vil nå se an den økonomiske utviklingen før de pøser ut penger til alle sine løfter. Åpning for å inngå et forlik om klima er signalisert. Og i Aftenposten i går forsøkte Siv Jensen å dempe og ufarliggjøre en rekke poster i partiprogrammet. Lenge ville hun heller ikke tallfeste hva partiets skattelettelser vil koste. Men kostnaden er nå blitt angitt til rundt 29 milliarder kroner i 2010.
Den litt mindre skråsikre stilen kan tolkes som om alvoret er i ferd med å sige inn hos Frp-lederen. Hun har begynt å tro på regjeringsdrømmen, eller kanskje har hun gått rett i fella til statsminister Jens Stoltenberg? For han bidrar i alle debatter til å bygge troverdighet rundt Siv Jensens kandidatur. De rødgrønne trenger et skremmebilde. Håndteringen av finanskrisen har ikke gitt nye velgere, og det er fortsatt et stykke frem til flertall.
Siv Jensen spiller med – til velgernes begeistring. Men hun spiller høyt. For drømmen blir aldri virkelighet før Stoltenberg forkaster plan B.