– Det er opp til selskapene og institusjonene som skal lede utviklingen av prosjektene på Mongstad og Kårstø (Gassnova, Gassco, NVE og Oljedirektoratet, red. anm.) å avgjøre hvilke miljøer de vil benytte seg av i forskning og utvikling av teknologien. Prosjektene på Kårstø og Mongstad er etter regjeringens syn den beste måten å utvikle teknologien på. Gjennom byggingen av et pilotanlegg og deretter fullskala renseanlegg vil vi få en teknologi som kan brukes i stort omfang, sier statsminister Jens Stoltenberg til Adresseavisen.
I dag deltar han på Technoportfestivalen med fokus på klima og teknologi og til Adresseavisen forteller han om Norges rolle i kampen mot klimaendringer og global oppvarming:
Regjeringen vil gjøre det kostbart å slippe ut CO2
Utslipp fra internasjonal flytrafikk og internasjonal skipsfart skal inn i kvotehandelen
Norge skal bli verdensledende på rensing og fangst av CO2
Avviser klimakritikken fra opposisjonen og miljøorganisasjonene
Nøktern optimist før klimatoppmøtet på Bali
Skremt av klimaendringer
Statsministeren innrømmer at han er skremt.
– Varsellampene har blinket i mange år. Nå ringer alarmklokkene for fullt. Klimaendringene vi står overfor er veldig skremmende og meget dramatiske, sier statsministeren.
– Målet er at Norge skal bli verdensledende på rensing og fangst av CO2. For å nå dette målet vil vi bruke betydelige summer, blant annet til CO2-håndtering på Kårstø og Mongstad, sier Stoltenberg.
Han avviser kritikken fra både opposisjonspartier og miljøorganisasjonene om at regjeringen både gjør «for lite og for langsomt» i sine investeringer og bevilgninger i forhold til klimautfordringene.
– Aldri noen gang er det bevilget så mye penger til forskning, teknologiutvikling og arbeidet med fangst, transport og lagring av CO2 som på årets statsbudsjett. Det er satt av 1,1 milliard kroner til arbeidet med lagring og fangst av CO2. Det er en formidabel økning sammenlignet med tidligere år.
Lønnsom ny teknologi
– Det vil ta mange år å utvikle den nye teknologien. Samtidig øker utslippene av klimagasser. Hva skal skje med utslippspolitikken i mellomtiden?
– Vi vil det skal koste å forurense, det skal svi økonomisk å slippe ut CO2. Norge slutter seg til det europeiske kvotesystemet fra neste år, da vil klimagassutslipp få en kostnad. Når kvoteprisen er på 160 kr per tonn CO2, vil det være en tilsvarende besparelse på å redusere utslippet. Slik vil det lønne seg for industrien å utvikle ny teknologi.
– Hvorfor tør ikke en flertallsregjering sette i verk tiltak som også får konsekvenser for den enkeltes forbruk og levemåte?
– Vi har allerede satt i verk slike tiltak, blant annet ved å innføre nye miljøavgifter. Dieselavgiften øker og biler som slipper ut mye CO2 er blitt dyrere. Vi innfører også nye byggeforskrifter skal sørge for at framtidens hus blir mer energisparende. Det betyr at byggeprisen øker. Norge vil også arbeide for at internasjonal flytrafikk og internasjonal skipsfart inkluderes i en framtidig klimaavtale.
– Ett år etter at lavutslippsutvalget la fram sin innstilling er bare et mindretall av forslagene gjennomført. Hva er årsaken til at så få tiltak er satt ut i livet?
– Vi gjennomfører alle de tiltakene vi mener er riktige. Vi har gjort vesentlig mer på dette området de to siste årene enn det den forrige regjeringen gjorde på fire år.–¿Ut fra det du vet i dag om det Norge vil gå inn for av utslippsreduksjoner, vil du om 30 år kunne si til dine barnebarn – vi gjorde det vi kunne, det var ikke mulig å gjøre mer?
– Norge vil gjennomføre de reduksjonene vi har sagt vi vil gjøre. Vi vil overoppfylle Kyotoavtalen ved å bli karbonnøytral i 2050. Ingen andre land har så ambisiøse mål. Utslippskuttene skal tas dels hjemme i Norge og dels i andre land, sier Stoltenberg.