- Det var mye tårer da jeg måtte sette meg i bilen og kjøre avgårde søndag kveld. Når han har vært lei seg når jeg har reist, har det vært bevis nok for meg på at denne pendlingen ikke har vært til barnets beste, sier «Erik».

Da han og kona skilte lag, var sønnen deres tre år gammel. Kort tid etter tok moren med seg gutten til sin familie 50 mil unna, og ble der.

12 år senere skriver Erik om «kampen for å få være far» i Aftenposten:

«De første årene var det bilkjøring. Natt til fredag med kjøring, være sammen med barnet i tre dager, for så å kjøre de 50 milene tilbake natt til mandag og så på jobb», skriver han.

Fedre møttes på veien

På de faste stoppestedene i Gudbrandsdalen traff Erik ofte fedre i samme siutasjon.

- Her snakket flere om at de var slitne av pappapendlingen. Flere måtte kjøre mye lengre enn meg, og sove i bilen, sier han til Aftenposten.

- En av dem jeg møtte vurderte å gi opp hele prosjektet og heller håpe på at barnet ville ha kontakt med ham når det ble eldre.

Vil ha 10 mils-regel

I leserinnlegget tar han til orde for et forbud mot å flytte lengre vekk enn 10 mil med barnet, med mindre foreldrene i samråd har kommet frem til en bedre løsning.

Dagens situasjon, hvor det er fritt frem for skilte foreldre å flytte til den andre siden av landet med barna, gavner ingen, ifølge Erik:

«Barna taper, fedrene taper og samfunnet taper».

- Jeg er klar over at forslaget er kontroversielt, men slik det er i dag er det så inkonsekvent. Man får lov til å flytte 200 mil vekk, til Alta, men ikke like over grensen til Sverige. Da tar man med seg barnet ut av landet, og det er ikke lov, forklarer Erik.

Barnas beste

I dag er sønnen 15 år, og kan reise alene med fly. Det kunne han ikke de første årene. Da var det spesielt tungt for faren å ta fatt på den syv timer lange hjemturen.

- Barnas beste bør ha mer å si i disse sakene, uten at det skal sette barnet i en lojalitetskonflikt, sier Erik.

- Selv om jeg føler at jeg har blitt frarøvet en daglig kontakt med min sønn, er det slik at også han har blitt frarøvet noe når mor og jeg har bodd så langt fra hverandre.

- Lite fleksibel regel

Siv Lyngtun, leder i Aleneforeldreforeningen, har forståelse for Eriks ønske om en grense for flytting. Men hun tror en slik regel vil være vanskelig å håndheve og lite fleksibel.

- At foreldre bor langt fra hverandre er en lite gunstig situasjon, men det er mange måter å tilrettelegge for samvær på. Man kan eksempelvis bytte på å reise på besøk til hverandre, sier Lyngtun.

Hun understreker at mor eller far ofte flytter til partnerens hjemsted når de blir sammen. Ved samlivsbrudd kan det være gode grunner til å flytte tilbake til hjemstedet med barna.

- Det er vanskelig å nekte den som har hoveddelen av omsorgen å ta det valget. Nærhet til utdanning, jobb og nettverk av venner og familie veier tungt for mange. Dessuten kan jo den samme problemstillingen dukke opp den andre veien - at den som ikke har hovedomsorg får jobb eller ny familie i en annen by, sier Lyngtun.

Støtter «Erik»

Roger Sollied Johansen, leder i Foreningen 2 Foreldre er uenig med Lyngtun.

- At den ene tar seg til rette og flytter langt avgårde, er en kjent problemstilling for oss. Dette rammer veldig mange barn i Norge, sier Roger Sollied Johansen, leder i Foreningen 2 Foreldre (F2F).

- Vårt syn er helt i tråd med det denne faren beskriver. Det gjorde vi også klart under den siste revisjonen av barneloven. I dag er det ingen sanksjoner mot foreldre som tar med seg barna og drar, sier Sollied Johansen.

Foreningens klare oppfordring til foreldre er å bosette seg i nærheten av hverandre – og helst i samme skolekrets.

Vil sanksjonere flytting

- For foreldre flest bør nærheten og hensynet til barna veie absolutt tyngst. Dersom den ene bestemmer seg for å flytte langt av gårde, bør foreldreansvaret opp til vurdering. Vi må begynne å drøfte hva som er best for barnet. Hadde man hatt en sanksjon, ville det ikke vært så lett å flytte, sier Sollied Johansen.

Han mener at barne-, likestillings- og inkluderingsminister Inga Marte Thorkildsen (SV) bør komme på banen og ta et standpunkt.

- Jeg vil ikke gjøre dette til en kjønnskamp, men min erfaring er at det er ulike reaksjoner overfor mor og far i disse sakene. Hvis en far tar med seg barnet og flytter, blir det ramaskrik, man kaller det kidnapping. Når en mor gjør det samme, kalles det omsorg til barnets beste.

Taust barneombud

Barneombudet ønsker foreløpig ikke å kommentere forslaget om regler for flytting med barn ved samlivsbrudd.

- Vi vil ikke gå inn i dette før det er gjort utredninger av fagfolk. Først når det foreligger en offentlig utredning eller annen forskning på dette, vil vi ta stilling til problematikken, sier Vidar Haagensen, kommunikasjonsrådgiver i barneombudet, til Aftenposten.