Dette fremgår av en risikovurdering om merking av ville dyr lagt frem av Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) på oppdrag fra Mattilsynet. VKM har gått gjennom fangst- og merkemetodene som brukes i Norge.
Frykt og stress
VKM mener det er utfordrende å fange inn mange av de store rovdyrene. Den høye risikoen knyttet til bedøving av store rovdyr skyldes at dyrene opplever høy grad av frykt og stress.
– Det er dessuten en viss sannsynlighet for at dyrene dør i forbindelse med bedøvingen, sier Kristian Hoel, som har ledet arbeidet med risikovurderingen i VKM.
Bruk av fotsaks til å fange oter og gaupe er en annen innfangingsmetode hvor risikoen for dårlig dyrevelferd er høy.
VKM har også vurdert merkemetoder. Flere av de mest brukte merketeknikkene påvirker velferden til dyrene i liten grad. Seletøy på oter og fugler er blant de merkingsteknikkene hvor risikoen er stor.
– Seletøyet kan sette seg fast i omkringliggende vegetasjon og det faller ikke allltid av slik det skal etter en gitt periode. Brenne- og frysemerker er andre merketknikker som påvirker dyrets velferd negativt på grunn av langvarig smerte- og rekonvalesenstid etter merking, sier Kristian Hoel i en pressemelding fra VKM.
Risikovurdering
Bakgrunnen for at Mattilsynet har bestilt risikovurderingen, var at tilsynet skal utarbeide en ny forskrift om dyrevelferd knyttet til merking av viltlevende dyr og fugler. De siste årene har stadig flere viltlevende dyr blitt fanget ut fra forskningsformål eller som et ledd i å bevare eller forvalte en bestand. I VKM er det faggruppen for dyrehelse og dyrevelferd som har gjort vurderingene.
VKM slår fast at merking påvirker velferden til ville dyr, men hvor mye og hvor sannsynlig det er at dyret lider, avhenger av hvilke innfangings- og merkemetoder som brukes, og hvor kompetente de som utfører jobben er.
– Sammenlignet med livet i naturen er velferdsrisikoen som ville dyrepopulasjoner utsettes for når de fanges inn og merkes liten eller ubetydelig, sier Hoel.
Blant innfangingsmetodene som anses å utgjøre en middels risiko for dårlig dyrvelferd, er påskyting med injeksjonspil fra helikopter av elg og isbjørn på grunn av mulighet for dødelighet ved medikamentell immobilisering. Bruk av fangstnett i vannet for å fange vannlevende pattedyr og fugler kan skape stress og mulighet for drukning. VKM mener også at det er middels risiko for dårlig dyrevelferd ved bruk av fangstbåser for rådyr, fjellrev og gaupe. Dette skyldes stress under fangst og manuell håndtering, samt fare for dødelighet ved medikamentall immobilisering.
Når det gjelder mererkemetoder, må vekten, formen og størrelsen på merket tilpasses dyret som bærer det. Det må dessuten ikke forstyrre dyrets normale oppførsel, helse eller velferd. Merking av fugler med fotring, bruk av halsbånd på pattedyr og bruk av mikrochip påvirker velferden til dyrene i liten grad, mener VKM.