Sammen med organisasjonene Virke og Friluftslivets fellesorganisasjon (FRIFO) går Den Norske Turistforening (DNT) til motangrep mot det de mener er en «krigserklæring» fra Miljøverndepartementet, skriver Aftenposten.no.

De mener at det ikke er hjemmel for å vedta gjennomføring av forsøksordningen for fornøyelseskjøring med snøscooter i over 100 kommuner, og at man har tatt en snarvei helt utenom vanlige politiske prosesser i denne saken.

For en uke siden kom meldingen fra Regjeringen om at alle kommuner som har meldt sin interesse for å etablere snøscooterløyper for fornøyelseskjøring får delta i forsøksordningen.

- Vi nærmer oss det antallet kommuner som har snø om vinteren i dette landet. Dette er ikke lenger en forsøksordning, men et frislipp for snøscooterkjøring for fornøyelsens skyld, sier generalsekretær i DNT, Nils Øveraas.

- Når alle som har ønsket det har fått dispensasjon, er det etter vår vurdering ikke tale om reelle forsøk, men om en alminnelig dispensasjonsadgang.

Handler om verdivalg

Styreleder Berit Kjøll mener at alle som setter pris på den urørte naturen og fredelig friluftsliv i Norge kommer til å bli berørt av dette.

- Det handler om et verdivalg, nemlig frihet fra støy, påpeker hun.

- Naturens ro og stillhet blir viktigere og viktigere i et hektisk samfunn. Selv om det er snakk om regulerte løyper, kommer vi ikke til å klare å begrense snøscooterkjøring i fjellet når mange etter hvert kommer til å kjøpe seg cross-snøscootere. I Sverige overtok snøscooterkulturen for skikulturen etter at man innførte frislipp, fremholder hun.

Misbruker forsøksordning

I brevet til Sivilombudsmannen skriver organisasjonene at Regjeringen misbruker forsøksordningen i denne saken, fordi Regjeringen alt har bestemt at den ønsker at kommunene skal forvalte motorisert ferdsel i utmark – det fremkommer av regjeringsplattformen.

Miljøverndepartementet er i gang med et høringsnotat om endringer i motorferdselsloven, med tanke på etablering av snøscooterløyper for fornøyelsens skyld på vinterføre.

- Når man har bestemt seg for hva slags løsning som ønskes, er ikke formålet med forsøksordningen «læring og fremskaffelse av konkret erfaringsmateriale», slik det skal være ifølge forsøksloven, sier Øveraas.

I brevet til Sivilombudsmannen hevder organisasjonene at Miljøverndepartementet bruker loven til indirekte å innføre en lovendring.

«Dersom regjeringen ønsker å oppheve forbudet mot fornøyelseskjøring med snøscooter, må regjeringen fremme forslag til endringer av motorferdselsloven med de prosesser et slikt forslag vil innebære,» heter det.

- Stortinget blir fullstendig overkjørt og alle som har interesse av å uttale seg i saken blir satt ut av spill, uten mulighet for å påvirke, påpeker Øveraas og Kjøll.

Får støtte av jusprofessor

- For meg fremstår det som mer enn tvilsomt om departementet kan hjemle disse endringene i forsøksloven.

Jeg føler meg rimelig trygg på at Turistforeningen i dette tilfellet har rett, forsøksloven kan ikke brukes på denne måten, sier jusprofessor Jan Fridthjof Bernt ved Universitetet i Bergen til Aftenposten.

Han har lest brevet DNT har sendt Sivilombudsmannen, og sett på forarbeidene til forsøksloven. Professoren sier denne loven bare gir adgang til begrensede forsøk med hvordan staten, fylkeskommuner eller kommuner organiserer arbeidet sitt.

- Stortinget må ta stilling

- Den kan ikke brukes som hjemmel for unntak fra den materielle lovgivningen om hva som er tillatt og hva som er forbudt. Her må man gå veien om reglene i motorferdselsloven om man vil lempe på forbudene der. Og så vidt jeg kan se, er det ingen av unntaks- eller forskriftshjemlene i denne loven som passer på et så bredt og generelt unntak fra lovens hovedregel. Dette er en sak som Stortinget som lovgiver må få ta stilling til, sier Bernt.

Departementet vil ikke kommentere

- Kommunal- og regionaldepartementet er kopimottaker av en klage som organisasjonene i dag har sendt til Sivilombudsmannen.

Vi legger derfor til grunn at Sivilombudsmannen vil vurdere klagen innenfor rammene av sin kompetanse og har derfor ingen kommentarer til saken på nåværende tidspunkt, sier kommunikasjonssjef Kjersti Bjørgo.

Kjøll og Øveraas understreker at de ikke er imot en regulert snøscooterkjøring til nyttetrafikk, og at de mener loven om motorferdsel i utmark trenger en oppdatering.

- Men når over 100 kommuner nå kan sette i gang med dette, kommer det hele ut av kontroll. Det blir en prosess som ikke er mulig å reversere, og erfaringene fra forsøkskommuner tidligere viser oss at det kommer til å bli mye ulovlig kjøring, mener de.

Turistene vil ikke ha motorstøy

Direktør for Virke reise Norge, Hilde Charlotte Solheim, påpeker at reiselivet er avhengig av at Norge fremstår som et fredelig og naturskjønt reisemål for å tiltrekke seg turister – og det er ikke forenlig med motorstøy.

- De fleste norske reiselivsbedrifter har uberørt natur som levebrød. Hyttefolket som legger igjen 6,5 milliarder kroner årlig i distriktskommunene vil heller ikke ha roen ødelagt, påpeker hun.

Håper på godkjenning

Jan Ove Toverud, styremedlem i scootergruppen i Åsnes og Finnskog IL, har i en årrekke engasjert seg for friere ferdsel med snøscooter.

– Scooterklubben har laget en leder inn til Sverige, som er klart med alle grunneieres underskrifter. Vi venter bare på at kommunen får klarsignal etter de nye reglene, sier han.

Nå håper han på gjennomslag, slik at han og andre entusiaster allerede fra 1. januar kan ta i bruk løypen de la ned mange arbeidstimer på i sommer.

- Vi har laget 8 mil med løyper, og regner med at kommunen godkjenner det.

- Hva har du å si til motstanderne, som mener aktiviteten deres er miljøfiendtlig?

- De kommer med usaklige kommentarer, og har ikke satt seg inn i problemstillingen. Norsk Institutt for naturforskning har forsket på dette, og det er mer forstyrrende for dyrene å gå på ski. Dyrene lar seg mer merke av folk som går forbi, enn av scootere, sier Toverud til Aftenposten.

Fikk trusler

I Hallingdal har det tidligere vært så steile fronter i scooter-spørsmålet, at truslene på et tidspunkt haglet.

- For åtte-ti år siden var det en del villmannskjøring i utmark her. Da jeg tok til orde for en restriktiv linje, mottok jeg trusler, forteller redaktør i Hallingdølen, Bjarne Tormodsgard.

Selv om engasjementet fortsatt er stort, er ikke spørsmålet like betent.

- Det er noe helt annet i dag, det har roet seg veldig. Det har vært lite villmannskjøring, og oppsynet med kjøringen har vært styrket.

Dersom regjeringen og kommunene får viljen sin, blir det mer scooterkjøring fra januar av - om det ikke stikkes kjepper i hjulene fra grunneierne.

- Samtlige kommuner i Hallingdal har søkt om å bli forsøkskommuner. Nå blir det interessant å se hvordan det går videre, for her må grunneierne godkjenne eventuelle løypetraseer. Sist det var snakk om dette, sa første grunneier nei, og da var vi like langt, sier Tormodsgard.