Studentlederen tror et svekket stillingsvern vil gjøre det lettere å få fast jobb og gi flere kvinner i akademia, skriver Aftenposten.no.

For å få bedre kvaliteten på forskning og utdanning har Regjeringen har varslet store endringer i universitets- og høyskolesektoren. Utfallet kan bli at studieprogram legges ned, fagmiljøer flyttes og høyskoler fusjonerer eller forsvinner.

Regjeringen har også varslet en stortingsmelding om struktur i høyere utdanning

Med dette som bakteppe slenger NSO-leder Ola Magnussen Rydje, som representerer 200 000 studenter, ut en brannfakkel. Han vil at det skal bli lettere å si opp folk i akademia.

- En del fagmiljøer må antagelig skalere ned. Da vil det være nødvendig å flytte ansatte til andre institusjoner eller si dem opp. Slik stillingsvernet i dag vil det være veldig vanskelig, sier han.

- Vi vil gjøre stillingsvernet for akademisk ansatte mindre rigid. Det betyr det at vi vil gjøre det lettere å si opp folk. Det er ikke fordi vi vil bli kvitt folk, men fordi vi tror det sterke stillingsvernet har en del negative konsekvenser.

- Sikret jobb livet ut

Med staten som arbeidsgiver er universitets- og høyskoleansatte omfattet av tjenestemannsloven. Den gir sterkere stillingsvern enn arbeidsmiljøloven, som gjelder for ansatte i kommunal og privat sektor (se faktaboks). Arbeidsutvalget i NSO går inn for å svekke oppsigelsesvernet i tjenestemannsloven.

- Vi er fullt åpne for særbestemmelser kun i vår sektor, sier Rydje.

NSOs landsstyre skal ta stilling til forslaget neste helg.

- Etter fire år er du etter tjenestemannsloven omtrent sikret å kunne bli så lenge du vil. Mens du venter på noe nytt har du førsterett på nye stillinger og krav på ventelønn, dyre ting for en institusjon som skal endre sin fagportefølje.

Midlertidig ansatte

Rydje mener dette gir mange midlertidige. Akademia har mer midlertidighet enn de fleste andre sektorer.

- Jeg tror institusjonene vegrer seg for å ansette fast fordi det er så vanskelig å gjøre endringer etterpå. De må beholde dem resten av karrieren deres, sier han.

- Jeg tror vissheten om at de går an å nedskalere og bli kvitt noen, gjør det lettere å ansette fast.

Rydje sier de ikke foreslår dette for å sparke dårlige forelesere.

- Men antagelig er det her, som i resten av arbeidslivet, folk som ikke fungerer i jobben. I Arbeidsmiljøloven er det mulighet for oppsigelse med saklig grunn, tjenestemannsloven har mer rigide kriterier.

Han tror også forslaget deres kan bidra til å rette opp den skjeve kjønnsbalansen i akademia. Bare rundt en av fire norske professorer er kvinner. Resonnementet er at et sterkt stillingsvern gir mer midlertidighet, og forskning viser at kvinner i mindre grad enn menn søker seg til midlertidige og usikre stillinger.

- Loven er myteomspunnet

Leder i Forskerforbundet Petter Aaslestad svarer:

- Jeg synes ikke dette hører hjemme i en strukturdebatt. Tjenestemannsloven er noe myteomspunnet. Hvis arbeidet bortfaller kan man gå til oppsigelse. Men det kan godt være at institusjonene lager seg ukulturer og er for tilbakeholdne med å gi faste ansettelser.

Det er viktig med et sterkt stillingsvern for akademisk ansatte, mener han.

- Det er innført for å sikre saklige, uavhengige ansatte som ikke er underlagt de til enhver tid gjeldende politiske regimene. I den ligger det for oss en garanti for akademisk frihet. Den trygger oss i å kunne si upopulære ting.

- Det er allerede mulig å si opp folk når arbeidet bortfaller, Rydje?

- Slik vi har forstått det er den formuleringen mer rigid i praksis enn den kan høres ut som.