En husholdning i Norge bruker i snitt 595 kroner på privat helseforsikring i året, mens trøndere bruker 670 kroner.
Det viser den siste forbruksundersøkelsen til Statistisk sentralbyrå, med 3400 respondenter. Samtidig viser tall fra Finans Norge at 404000 nordmenn nå har en forsikring mot helsekø, mot bare 34000 for ti år siden. Mer enn 90 prosent er forsikret gjennom sin arbeidsgiver.
– Belastningslidelser, hvor det ofte er lang ventetid i det offentlige, er de vanligste sakene, sier kommunikasjonssjef Tonje Westby i Finans Norge.
Seks av ti saker dreier seg om fysioterapi eller kiropraktikk. 36 prosent av sakene handler om hjelp til å stille diagnoser og tilgang til spesialister.
– Arbeidsgiver ser verdien av å få sine ansatte raskt tilbake i jobb, sier Westby.
Ingen reduksjon i sykefravær
En Sintef-undersøkelse fra 2009 viser imidlertid at privat helseforsikring ikke reduserer sykefravær. Et representativt utvalg av NHOs medlemsbedrifter ble spurt, og det viser seg å være umulig å se noen forskjell i sykefraværet hos bedrifter med og bedrifter uten helseforsikring.
– Hvorfor kjøper da stadig flere arbeidsgivere slik forsikring?
– Det lurer vi også på. Vår første undersøkelse viser at det ikke lønner seg når det gjelder sykefraværet. Det kan imidlertid ses på som et ansattegode som gjør det mer attraktivt å jobbe i bedriften, sier prosjektleder KarlGerhard Hem i Sintef.
I disse dager er han i gang med en stor oppfølgingsstudie.
Professor Steinar Westin ved institutt for samfunnsmedisin ved NTNU er også svært kritisk.
– Det finnes selvsagt enkelteksempler på at det fungerer bra, og det er historier som mediene gjerne løfter frem. Slike saker er ren markedsføring for private, sier Westin.
- Klassedelt helsevesen
– Bedriftene kaster bort penger på dette. De blir forført av enkelthistoriene. Hvis man ser på utviklingen i andre land, som i Danmark, så nærmer man seg et klassedelt helsevesen, og det tror jeg ikke folk flest vil ha.
– Ser du den faren i Norge også?
– Ja, hvis man ser utviklingen som en langsiktig trend. Det er selvsagt en utfordring for det offentlige helsevesenet å få en god nok forvaltning, blant annet raskere kreftdiagnostikk. Men jeg tror ingen i Norge ønsker seg et todelt helsevesen, sier Westin.
Professor Torberg Falch ved institutt for samfunnsøkonomi ved NTNU er ikke like kritisk.
– Det offentlige helsevesenet vil per i dag ikke ut med hvordan de prioriterer i helsekøene. Det kan være derfor bedriftene sørger for at sine verdifulle arbeidstakere uansett ikke må vente lenge. Jeg ser ingen farer ved dette så lenge det er snakk om helseplager som ikke er alvorlige eller akutte, sier Falch.
– Ser du noen ulemper?
– Det bidrar til at arbeidstakere prioriteres fremfor andre, slik at de får kortere ventetid. Men dette er fordelaktig hvis vi er opptatt av å ha et velfungerende arbeidsliv, sier han.
–Sintef-forskning viser at bedrifter ikke får lavere sykefravær med helseforsikring?
– Når stadig flere bedrifter velger slike avtaler, så mener de åpenbart noe annet. Jeg tror ikke de bruker penger på noe de opplever unødvendig, sier Falch.
