Spisebordet er dekket av plastbokser, glasskrukker og begre. Fem drikkeflasker i plast står klare til å fylles i morgensolen i leiligheten på Skøyen i Oslo. John Roger Jamth (41) stikker en spiseskje forsiktig ned i en boks med hvitt pulver og fordeler det i flaskene, skriver Aftenposten.no.
- 990 kroner boksen. Rent protein fra ris, hamp, chinoaspirer, spirulina pluss aminosyrer, ramser han opp, før han fyller på med nye skjeer med pulver i ulike grønne nyanser. Bitteralger. Afa-alger. Blandingen toppes med en teskje chlorellaalger.
- De fjerner tungmetaller og er veldig bra for antiaging, forklarer han, før han tapper vann i en av flaskene og rister den som en dreven bartender. Han legger hodet bakover og gulper i seg den grønne, stinkende væsken. Frokosten er servert! De fire andre pulverdosene er måltidene han skal nyte resten av dagen.
Magefølelsen avgjør
41-åringen har valgt en ekstrem variant. Men han er overhodet ikke alene om å se magesekken som et tempel for sunnhet. For alle som har sett en tabloidforside, lest et par blogger eller besøkt en bokhandel, er det neppe noen bombe: Aldri før har nordmenn vært mer opptatt av å spise sunt – det vil si, det vi selv velger å tro er sunt.
I rapporten «Spis deg sunn, slank, sterk, skjønn, smart og sexy» som publiseres i dag, har SIFO-forsker Annechen Bahr Bugge gjennom spørreundersøkelser, intervjuer og studier av blogger og kostholdsbøker gjort et dypdykk i vårt forhold til mat, helse og kropp.
Hun fant et folk der så mange som syv av ti nå er «meget interessert» i å spise sunt. Men oppsiktsvekkende nok er bare en av de samme ti helt enige i at de har stor tiltro til helsemyndighetenes offisielle kostholdsråd. Dem om grovbrød, magre meieriprodukter og fem om dagen. To av ti er delvis enige i at de har stor tiltro til rådene.
Dermed ligger landskapet åpent for karismatiske kostholdsprofeter som lover mirakler på høyde med de beste fra Bibelen. Og som med glede stempler både norske mattradisjoner og professorer i ernæring som helseskadelige.
- Forskere og eksperter kan mene hva de vil. Men i vår individualiserte tid vil vi være kritiske. Vi stoler bokstavelig talt på egen magefølelse, og vi lar oss gjerne påvirke av både kjendiser og mirakeldietter, sier Bugge, som også tror det forvirrer at de mange rådene ofte er direkte motstridende.
- Samtidig blir mange så utrolig overbevist. Alle problemer ligger plutselig i mel. Eller melk. Eller brød. Diettene tilbyr forenkling og kontroll. Men er også veldig krevende, sier hun.
Mat mot alt
Hennes prosjekt har vært å undersøke hvordan det voldsomme søkelyset og presset rundt sunnhet påvirker forbrukerne. Hva det fører til i butikken og på kjøkkenet.
Hun fant blant annet at fire av ti har gått regelmessig på slankedietter de to siste årene, og at like mange har prøvd å forbedre formen eller helsetilstanden med diett. At to av ti har prøvd å forebygge helseplager og sykdom med mat. At omsetningen av kosttilskudd har passert to milliarder med god margin. At stadig flere ønsker å bygge en muskuløs kropp og at over halvparten oppgir at de vil spise sunt for å unngå overvekt. På toppen mener ni av ti at det er den enkeltes ansvar å spise sunt.
- Mat er blitt et svar på de helt grunnleggende spørsmålene i livet. Og i økende grad er det kropps- og helseangst som styrer matvanene våre. Budskapet er at du selv er ansvarlig for å skape en sunn, slank og skjønn kropp, sier Bugge og innrømmer at selv hun, som har forsket på mat i over ti år, er overrasket over hvor mye mening folk legger i mat.
- Food is fashion, som de sier i USA. Også vi bør nå spørre oss om mat og kropp virkelig fortjener en så stor plass i livene våre at vi teller antall karbohydrater i knekkebrød. Og at listene over det som er farlig og forbudt blir stadig lengre.
For ekstremt
Duften på kjøkkenet til Linn Hansen og Christer Stokstad i Sarpsborg tyder ikke på så mange «forbudte» matvarer. Men pannekakene som snart skal bli tacolefser til lunsj, består av malte kikerter, vann og rapsolje. På en hylle står glass med hvetegresspulver og kikertmel. Hvetemel, sukker, gjær, melk og poteter er kastet ut. Rømme, kremfløte og rødt kjøtt, gjerne med fettrand, er velkomne gjester i kjøleskapet.
- Jeg er vokst opp med en mor på konstant slankekur og var livredd fett, minnes Linn, som likevel motstrebende lyttet til en klassevenninne som hevdet at mindre karbohydrater og mer fett kunne være bra for den ustabile magen hennes. At det samme kunne gjelde Christers diabetes, fikk paret til å ta sats. Annen nyttårsdag for fire år siden oppsøkte de en ernæringsterapeut. Og handlet salami, leverpostei, fløte og karbonade på vei hjem.
Linns mage roet seg umiddelbart. Christer konsentrerte seg lettere og sluknet ikke rett etter en treningsøkt. Viktigere var det at de daglige insulindosene stadig kunne reduseres.
Egentlig var de lavkarbopionérer, før fettbølgen og bestselgerbøkene for alvor skylte inn over et villig, ventende folk. Og da fettet formelig rant av avisfrontene, bøyde pionérene av.
- Det ble så ekstremt. Vi blandet fløte i baconfettet. Det føltes ikke bra å kjøre i seg fett bare for å gjøre det, minnes Christer.
– Og vi gikk glipp av mye. Grønnsaker som vokser under jorden, er forbudt. Men gulrøtter må vi jo kunne spise, sier hun og forsvarer «lavkarbo-light» varmt.
- Vi har bare ribbet bort det moderne og spiser det vi mennesker er skapt for. Helsedirektoratet gjør folk sykere. Kroppen merker ikke forskjell på sukkertøy og en brødskive.
Tacoen med hjemmelaget tacokrydder (den kjøpte inneholder 50 prosent sukker) er klar. Linn skal snart tilbake til jobben som ernæringsfysiolog. For hun vil gjerne gi et alternativ til statlige råd.
- Det er mulig for de fleste å legge om. Men mange vet vel ikke om noe bedre.
Snik-karbofisering
Men er det noe norske forbrukere vet, er det at kostholdsekspertene krangler så fettet spruter, ikke minst om akkurat det Linn og Christer har prøvd ut. Og Bugges forskning bekrefter nå at lavkarboboomen har påvirket langt flere enn de frelste: Riktig nok mener seks av ti at de i svært liten grad har endret matvaner i kjølvannet av karbobølgen – og få vil innrømme at de følger en diett til punkt og prikke. Å si «lagt om kostholdet» signaliserer langt større kontroll og status.
Men når vi blir spurt hva vi har spist mindre av de siste par årene, er svaret et ekko fra lavkarbobiblene og i strid med de statlige rådene: 30–40 prosent mener de spiser mindre poteter, brød, pasta, hvetemel og hvetemelsprodukter. Mens fett er i medvind: Av dem som aktivt hadde prøvd å slanke seg de to siste årene, hadde nesten dobbelt så mange skåret ned på karbohydrater som på fettet.
Ifølge Bahr Bugge er det mest oppsiktsvekkende ved motedietter som lavkarbo, supermat, kjernesunn familie og rawfood at de har fått så stort gjennomslag i store lag av befolkningen, selv om de hiver helt sentrale deler av den norske matkulturen over bord.
- Streben etter perfekt helse og kropp har altså gjort det mer legitimt å være kresen, sier hun.
Rått er godt?
Et shotglass med en intenst grønn væske blir plassert foran Kristin Sparby. På kafeen Helt Rå i Sandvika utenfor Oslo begynner middagsgjestene å sige inn.
- Jeg er nyfrelst. Så får vi se hvor lenge det varer, ler 43-åringen og bikker ned hvetegress-shoten. Den skal rense kroppen for giftstoffer.
Hun har prøvd diverse dietter og kurer, inkludert lavkarbo, med stort alvor. Men ingen ting var optimalt. Rawfood, derimot - der ingen mat skal varmes til mer enn 42 grader for å bevare enzymer og næringsstoffer, mens sukker, kornprodukter, ris, gjær og melk er bannlyst - det funker.
- Jeg må kjenne det på egen kropp. Og etter at jeg la om stadig mer, er det meste blitt bedre. Magen, humøret, søvnen, treningen. Energien. Som en bieffekt har jeg gått ned noen kilo. Kroppen får hjelp til å hele seg selv, sier hun, mens kafévert Lars Grini serverer sesamburger med dehydrert (tørket på svak varme) mandelbrød, quinoa- og spiresalat og dehydrert aubergine. Nye shotglass blir fylt. Mandelmelk denne gangen.
- Kumelk er det første man må slutte med, fastslår han og forteller gjerne at han leverte maten til Lady Gaga da hun spilte i Oslo, en av mange kjendiser som kaster glamour over dietten. - Hun var så fornøyd at jeg ble invitert til hotellet.
- Maten din er i hvert fall betydelig bedre enn det jeg lager hjemme, sier Kristin, som etter fire måneder betegner seg som 70 prosent rawfood. Spiser hun kjøtt, steker hun det. Og er hun borte, tilpasser hun seg. Selv om venninnene ringer og sjekker hvilke ingredienser de skal styre unna nå for tiden hvis hun kommer på middag.
- I bursdagen til niesen min spiste jeg litt kake, faktisk. Skal du kutte ut alt på en gang, sprekker du etter tre uker. Jeg kommer til å dra det lenger. Men jeg må prøve meg frem. Erfare.
Hun lyser opp. Foran henne lander en bombe av en bokstavelig talt rå sjokoladekake av rå kakao, dadler og kokosolje.
- Det er dette som er supermat, den bare smaker litt bedre, sier kokken.
Egotrip
Psykolog og filosof Ole Jacob Madsen ved Universitetet i Bergen har skrevet boken Den terapeutiske kultur, der han blant annet tar for seg den egosentrerte selvhjelpskulturen. Han synes den enorme interessen for mat knyttet til sunnhet og helse, føyer seg inn i bildet.
- I Guds fravær er kroppen blitt et prosjekt som må pleies og lyttes til. Hva føles riktig for meg og min person, blir det viktigste spørsmålet, sier Madsen, som i arbeidet med boken studerte de største norske ukebladene. Han fant at begrepet selvfølelse, følelsen av å være verd noe, står sentralt for moderne kvinner. Og selvfølelsen skapes gjennom å pleie både det mentale og kroppen.
- Slanking er egentlig ikke i tiden. Det handler mer om en hel livsstil. Å ha det godt med deg selv som et varig prosjekt. Der mat blir viktig.
- Men er ikke det positivt?
- I et folkehelseperspektiv, jo. Men vi kan spørre om vi er blitt en veldig selvopptatt nasjon. At engasjementet i stor grad dreier seg om disse tingene på innsiden av vår egen navle. Og om det blir slitsomt for den enkelte når kroppen blir et prosjekt vi hele tiden må ha et aktivt forhold til. Det kunne jo vært deilig å bare slappe litt av. Men den tiden er nok forbi.
Pulverlykke
Tilbake til supermatfrokosten på Skøyen i Oslo er det heller ikke avslapning og tilfeldigheter som gjelder. John Roger Jamth har svelget unna en halv flaske alge- og proteinblanding.
- Det smaker ikke bra, gliser han ærlig. - Men når du bruker det over tid, er det som om hjernen kansellerer smaken.
At den muskuløse mannen er opptatt av kroppen sin, er høyst synlig. At fem drikkeflasker med noen spiseskjeer pulver er det han fôrer den med en vanlig dag, er verre å tro. Men selv tror 41-åringen, som tidligere levde både uregelmessig og usunt, fullt og fast på at «supermaten» (utvalgte, spesielt næringsrike alger og andre råvarer i pulverform) er mye av forklaringen på et nytt og bedre liv: 16 kg mindre fett på 90 dager, bedre trening, mer energi, bedre fordøyelse, mer stabilt humør, økt tilstedeværelse på jobb (han er så frelst at han nå jobber med supermat) og med venner.
- Kost, trening og å jobbe med seg selv, er kjempeviktig. Fett handler mye om beskyttelse. Du må ta tak i følelsene og bearbeide dem, sier han og pakker de fire siste drikkeflaskene i treningsbagen.
- Folk har fått bedre råd til å bruke penger på helsen sin. For egen del prioriterer jeg med glede opp mot 6000 kroner i måneden på dette.
- Men hva med matgleden?
- I helgen kan jeg kose meg med et vanlig måltid både lørdag og søndag. Og jeg lager rå sjokolade med agavesirup. Men potetgull er noe av det beste jeg vet, altså!
Englemat
Er du i tvil om hva du vil oppnå ved å legge om kostholdet? Kanskje kan en av de 13 bøkene som er i salg for tiden med tittel Spis deg… være til hjelp: Som Spis deg sunn og slank, Spis deg best, Spis deg frisk, Spis deg gravid, Spis deg ung, Spis deg sukkerfri, Spis deg sunn og sterk.
Eller, kanskje litt underkommunisert: Du kan spise deg til større åndelig åpenhet.
Det vet Elisabeth Nordeng (før Samnøy), der hun står ved komfyren til Astarte Education på Frogner, kanskje bedre kjent som Märthas engleskole. Mens Märtha underviser studentene i healing i naborommet, legger hun siste hånd på «Himmelsk linsesuppe» og «Englebarn», hvite bønner surret i olje.
- Hva vi spiser påvirker i høyeste grad vår spiritualitet. Noen typer mat gjør oss mer jordet. Jo mer gift vi har i kroppen, jo tyngre blir det å få opp de clairvoyante kreftene, sier hun og danderer en raus rømmekladd i suppen. Og linser og bønner er altså jordingsmat, som får oss på plass i kroppen.
- Kaffe, derimot, disconnecter oss, mens sukker spiser energi og er ren gift.
Men noen rigid englediett får ikke studentene på pensumlisten.
- Det er så mye diettstøy. Jeg tror vi har glemt litt å lytte til kroppen.
Oppleves som for kjedelige
Avdelingsdirektør i Helsedirektoratet, Knut Inge Klepp, synes det er nedslående at bare én av ti har stor tillit til de offisielle kostrådene. Han tror slankefokus forklarer mye.
- Hele debatten er så fokusert på kortvarig vektreduksjon og enkle løsninger som appellerer til folk. Da blir det en stor utfordring å få gjennomslag for råd som skal fremme helse i et livsløpsperspektiv, inkludert både kost og fysisk aktivitet.
Han ser også at folk kan miste tilliten til statens råd når så mange og sterke aktører setter spørsmålstegn ved dem.
- Våre råd kan nok oppleves som kjedelige. Men vi mener altså at det ikke finnes enkle løsninger.
- Bekymrer det deg at mange som vil spise sunt, velger stikk i strid med deres råd?
- Det er for tidlig å konkludere hvor mye folk er påvirket. Men går folk virkelig bort fra grove kornprodukter og fiber, er det grunn til bekymring.
Ok. Det er lørdag, folkens. Hva sier magefølelsen at du bør spise i kveld?
