Rådet kommer fra en som har lang erfaring fra å kle opp unger på kalde dager. Jo Inge Indset er styrer i Ysterhagen barnehage på Røros, og vet hva som duger når kvikksølvet kryper ned mot både 10 og 20 minus, skriver aftenposten.no.

- Det er først og fremst ull som gjelder her. Bomull er fy, det gir ingen varme, det gir kalde barn. Hvis ungene blir varme og fuktige holder ull på varmen selv om de blir fuktige. Så ull innerst, et mellomlag med ull eller fleece, og en godt foret dress ytterst er tommelfingerregelen, sier Indset til Aftenposten.no.

Både på Røros og mange andre steder i landet våknet innbyggerne opp etter vinterens hittil kaldeste natt. I Bergstaden var det minus 32,5 grader mellom klokken 07 og 08 tirsdag. Også åtte andre steder var det under 30 minus i natt. Og sprengkulden har festet grepet:

- I Sør-Norge vil vi få temperaturer ned i 30 minus og vel så det i deler av Hedmark, Oppland og Buskerud frem til neste tirsdag, sier vakthavende meteorolog Bjørn Røsting til Aftenposten.no.

Pass på hodet, hender og føtter

Da er det ekstra viktig å passe på de yngste barna.

- De mister fort varmen gjennom hodet, hender og føtter, og det er fort gjort å velge dårlige plagg her. Det er viktig at de har en skikkelig god og solid lue. Balaklava, eventuelt med lue utenpå, er det beste. En buff som man trekker over hake, nese og munn er også fint, den demper den kalde luften du trekker inn, og ligger tett rundt halsen. Men man må være varsom med å bruke buff over lengre tid, da den lett kan bli fuktig. En skinnlue med pels isolerer godt og tar av for vind, og er også et godt hodeplagg når det er kaldt, sier barnehagestyrer Indset.

På hendene ungene gjerne ha to lag med votter:

- Ullvotter innerst, og vindvotter utenpå er best, selv om det kan bli vanskelig for ungene å leke med dem. Mange produsenter tilbyr også tolags votter med ull innerst, sier Indset.

- Og så er det viktig med godt skotøy. Nesnalabber er veldig varme. Ellers gjelder det å passe på at skoene ikke er trange, da blir man fort kald på beina. Kjøp vintersko som er store nok til at barna har et nummer å gå på, slik at det er plass til to lag med ullsokker - en tynn ullsokk innerst, og tykker utenpå. Og gjerne bruk ullsåler i skoene.

- Vind og trekk er verst

Mange barnehager og helsestasjoner råder foreldre til å holde ungene inne hvis det er kaldere enn ti minusgrader. På Røros er det ofte adskillig kaldere i vinterhalvåret.

- Vi har veldig stor respekt for kulden, sier barnehagestyreren.

- De minste sover ikke ute når det er mye kaldere enn 15 minus, da sover de inne. Vi prøver å få til at de eldste ungene kommer seg ut. I går var de ute og lekte ute i en halvtime, og da var det sol og minus 23 grader, og vi har vært ute i minus 30 også. Men det er veldig avhengig av om det er vind og trekk. Det er det største faremomentet her, og det er vi veldig forsiktig med, sier Jo Inge Indset.

-  Er det vindstille er det greit å gå ut, bare ungene er godt nok kledd. Vi er ikke lenge ute av gangen, og passer på at ungene ikke er stillesittende. Så tar vi også hensyn til de enkelte barns behov. Vi vet hvilke barn som fort blir kalde, som kanskje ikke liker å leke ute  og blir passiv i uteleken - det er ikke om å gjøre å dytte dem ut. Det kan også være barn som har astma som ikke er ute ved gitte temperaturer. Det handler om kunnskap om de enkelte ungene, sier han, og føyer til:

- På Røros er generelt lufta ganske tørr, mens det ved to minusgrader i Trondheim eller Oslo kan føles mye kaldere på grunn av fuktigheten. Så sånn sett tror jeg det er enklere å kle kulden ute her oppe, sier Indset.

Dropp utesoving og lange turer

Han får støtte av helsesøster Guri Kvernmo Aune ved Røros helsestasjon.

- Det er ikke noe fasitsvar på hvor kaldt det skal være før man lar være å ta med barn ut i kulden. Vi har en grense på 15 minus som vi anbefaler her på Røros. Samtidig kan 10 minus i Trondheim, nær fjorden og med luftfuktighet, være mye mer enn 10 minus i effektive kuldegrader. Man må se an både gradestokken, og gå ut og sjekke om det er vind, sier Aune.

- Ellers gjelder det å bruke gode ullklær, og det er viktig å dekke til barnas ansikt og munn med ull.

- Hva med de aller minste, når bør droppe soving ute og la være å ta med dem på tur?

- Man skal være forsiktig med å la babyer sove ute hvis det er kaldt, de bør ikke ligge for lenge ute i kald luft, fordi bronkiene er utsatt på så små barn. Der gjelder det samme: Det kan være godt og varmt i vogna der ungen ligger, men pass på vinden. En liten tur og ut og inn av bilen hvis man dekker til barnet er helt greit, men hvis man går en lang tur på flere timer kan det være farlig for luftveiene, sier helsesøsteren.

Hvis man skal på tur med barn i pulk er det ekstra viktig å passe på, og sjekke temperaturen nede ved bakken der barnet ligger.  Voksne kan synes det er varmt, mens det kan være mye kaldere der barnet ligget, og barnet ligger dessuten også i ro.

- Sjekk ofte, og ikke gå på lange turer, er rådet fra helsesøster.

Kuldekrem kan gjøre større skade enn nytte

I tillegg til varm påkledning bruker mange foreldre også kuldekrem for å beskytte barna.

- Gir slike kremer beskyttelse?

- De lærde strides om dette. Det viktigste er uansett å dekke til huden med et godt skjerf eller ullbuff. Med kuldekremer og kremer generelt gjelder regelen at det ikke bør være vann i den, da fryser den til is, og gjør større skade enn nytte. Så sjekk innholdsdeklarasjonen nøye, og rådfør deg med apotek og andre fagfolk som kan dette.

Små barn pådrar seg lettere frostskader enn voksne i vinterkulden, fordi de har mye tynnere hud.

- Føtter, armer, ansikt og hodet er mest utsatt. Og så kommer det litt an på huden  hvor utsatt barna er, det varierer fra person til person og fra hudtype til hudtype. Så her også gjelder det å sjekke barnas hud ofte når det er kaldt ute, sier Aune.

Tynset, Tynset barneskole, elever fra 4 klasse er ute noen minutter i sprengkulden, -30 grader på morgenen hindrer ikke leken ute. På bildet Eirik, John Arne, Vetle, Simen ( i forgrunn t.v.) Snorre, Sebastian, Daniel og Omar Foto: DAG W GRUNDSETH
På Tynset fyres det for fullt. Foto: Dag W. Grundseth