– Det er meg bekjent den største summen som er utbetalt, sa Jensen da han onsdag fortsatte sin forklaring i Oslo tingrett.
Utbetalingen skal ha blitt godkjent av daværende politisjef Truls Fyhn.
- Utviklet gjensidig forståelse
Ifølge Jensen ble Cappelen politiets kilde i 1993, men fikk senere en mer aktiv rolle som informant etter at den såkalte Nordlandsmafiaen kontaktet Bærums-mannen fordi de ville ha hjelp til å smugle inn 100 kilo amfetamin. Cappelen var redd.
– Det ble bestemt at vi skulle bistå Cappelen, fortalte Jensen. Flydroppsaken, der minst tolv personer ble dømt for narkotikainnførsel gjennom dropp av amfetamin fra småfly, ble rullet opp i 1993 og bidro til at Jensen og Cappelen fikk svært tett kontakt.
– Vi utviklet en gjensidig forståelse av hva vi drev på med, sa Jensen, som sier at Cappelen har bidratt med mye informasjon som har resultert i en rekke enkeltsaker. Samtidig har det ført til at politiet har kunnet ta større nettverk, ifølge den tidligere politimannen.
Eirik Jensen påberopte seg nærmest nødrett da han onsdag startet på sin forklaring om forholdet mellom ham selv og hans medtiltalte Gjermund Cappelen.
- Nesten nødrett
– Dette er uhyre tungt for meg. Det bryter med de grunnleggende reglene for informantbehandling. Dette er den vanskeligste beslutningen jeg har tatt noensinne, sa Jensen da han onsdag igjen inntok vitneboksen i Oslo tingrett.
– Jeg sitter i et tungt dilemma. Jeg må forsvare meg mot alvorlige beskyldninger, samtidig må jeg verne om opplysninger som Cappelen ga meg fra 1993. Men det er vanskelig å komme utenom saker og navn, sa Jensen.
– Jeg kaller det nesten nødrett. For at jeg ikke skal slite altfor mye dette, må jeg gjøre det. Det medfører også at jeg legger litt ansvar over på Spesialenheten. Det gjelder hans liv videre, sa Jensen og siktet til Cappelen.