Da Henning Ødegård skulle skrive under kontrakten for drømmehuset i 2013, fikk han en uventet beskjed: Kommunen familien skulle flytte til etter mange år i Oslo, kom mest sannsynlig til å innføre eiendomsskatt for alle hus og hytter året etter, skriver aftenposten.no.

Dermed fikk de en uventet regning på 5000–6000 kroner i året for tømmervillaen som ligger høyt og fritt i tettstedet Lampeland med utsikt over Numedalen.

- Ekstra skatter og avgifter er alltid kjipt. Men det skremte oss ikke bort fra kommunen, sier Ødegård til Aftenposten.

250 kommuner har eiendomsskatt på hus og hytter

Mens regjeringspartiene Frp og Høyre er sterkt imot eiendomsskatt, har utviklingen i norske kommuner gått i retning av mer og mer beskatning av eiendom etter at Solberg-regjeringen overtok:

  • I dag betaler eiere av boliger og fritidsboliger i 250 kommuner eiendomsskatt, viser helt ferske tall Aftenposten har fått fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

  • Dette er 45 flere enn da Høyre/Frp-regjeringen overtok i 2013.

  • Totalt hentet kommunene inn nesten 10 milliarder kroner i eiendomsskatt i 2014.

Høyre- og Frp-ordførere har vært med på å innføre

I Oslo ligger eiendomsskatt an til å bli et av høstens heteste valgkamptemaer og saken som skiller høyresiden og venstresiden mest.

Men på listen over kommuner som har innført eiendomsskatt de siste årene står også flere kommuner som er styrt fra ordførere fra Høyre og Frp. (se oversikt nederst i saken).

En av dem er altså Flesberg i Buskerud, nabokommunen til Kongsberg.

Her gikk ordfører Thomas Fosen fra Høyre sammen med Ap og Sp inn for å utvide eiendomsskatten til også å gjelde alle hytter og hus fra og med 2014.

Men totalt rundt 1000 boliger og 3200 fritidsboliger i kommunen står alle hytteeierne på Blefjell for en solid del av ekstraskatten.

- Jeg er også prinsipiell motstander av eiendomsskatt, og tror ikke noen av dem som sitter i kommunestyret syntes det var særlig gøy å innføre den. Men vi så ikke noen annen utvei så lenge skatteinntektene våre er så lave, sier Fosen til Aftenposten.

Kommunen har laget sin egen «handlingsregel»

Flesberg sto tidligere på Robek-listen over kommuner som er satt under administrasjon fordi økonomien ikke er under kontroll. For noen år siden kom kommunen seg av listen, og ordføreren har liten lyst til å komme tilbake.

- Hvis vi ikke hadde innført eiendomsskatt, hadde vi blitt nødt til å kutte ned på tjenestetilbudet. Mest sannsynlig innen skole, barnehager eller eldreomsorg. Det er lønn til personellet her som utgjør de største kostnadene, påpeker han.

Politikerne i Flesberg har innført en egen handlingsregel for hvordan de ekstra skattepengene skal brukes: Maksimalt tredve prosent skal gå til drift. Resten skal brukes til nedbetaling av gjeld eller investeringer.

Til nå er pengene blant annet brukt til å doble kapasiteten i en av kommunens barnehager. For fremtiden står ny skole og flerbrukshall på ønskelisten.

- Er det blitt lettere for din kommune å droppe eiendomsskatten etter at Høyre og Frp kom i regjering?

- Nei, kommuneøkonomien har ikke endret seg noe særlig, hverken den ene eller andre veien, mener Fosen.

Boligeier: - Ok å investere i fremtiden

Boligeier Henning Ødegård vil ikke si klart ja eller klart nei til eiendomsskatten i Flesberg. Han synes det avhenger av hvordan kommunen bruker pengene.

- Jeg har to små barn på 1,5 og 6 år. Om pengene går til å investere i deres fremtid synes jeg det er greit, sier Ødegård.

- Men om det er snakk om ekstra skatt for å betale ned gammel gjeld, synes jeg ikke det er helt rettferdig

.