Flyktningkrisen har fått EUs Dublin-samarbeid til å knele. I fjor ble ikke asylsøkere registrert i det første landet de kom til. Hundretusener reiste nordover i Europa, og kunne søke beskyttelse i det landet de selv valgte å reise til.

Dette vil regjeringen og integreringsminister Sylvi Listhaug ha slutt på.

- Nå jobbes det med et bedre system. Det vil innebære en byrdefordeling og alle land må bidra, sier Listhaug til BT.

EUs to forslag

Europakommisjonen foreslo i begynnelsen av april en omfattende endring av Europas asylpolitikk. De lanserte to mulige løsninger for Dublin-samarbeidet:

1) En videreutvikling av dagens system. Det gir det første landet en asylsøker er registrert i, ansvaret for å behandle asylsøknaden. I krisesituasjoner med masseinnvandring, vil et fordelingssystem til alle medlemslandene bli etablert.

2) Et helt nytt system som innebærer at asylsøkere automatisk fordeles på alle land i Dublin-samarbeidet. En fast fordelingsnøkkel, basert på ting som nasjonenes økonomiske styrke og befolkningsstørrelse, avgjør hvor asylsøkerne må reise.

Tvungen lokalisering og kvoter

- Regjeringen tror at Europakommisjonen andre alternativ er det beste. Da blir asylsøkere videresendt til et forutbestemt land, sier Sylvi Listhaug.

- Da blir det helt slutt på at asylsøkerne selv kan velge og vrake og at asylsøkerne selv kan bestemme hvor de skal reise.  De skal ikke kunne velge på øverste hylle, sier Listhaug.

Og et system som gjør at asylsøkere ikke får velge de landene med de beste velferdssystemene som Norge, Sverige og Tyskland, får også en annen effekt:

- De kan like gjerne havne et annet sted og som ikke er like attraktivt. Det kan bidra til å dempe trafikken av asylsøkere til Europa, sier Listhaug.

Vil du lese om hva som foregår etter de politiske debattene er avsluttet for dagen? Les Uke Adressas historier om de hete landsmøtenettene!

Sterk motstand i EU

Hun understreker imidlertid det nåværende Dublin-samarbeidet vil bestå frem til EUs medlemsland blir enige. Dublin-regelverket er en del av EØS-avtalen og blir derfor gjeldende rett også i Norge

- Dette er imidlertid langt frem og vil ta tid, sier Listhaug.

Årsaken er iherdig motstand og store protester fra de såkalte Visegrad-landene, Tsjekkia, Ungarn, Polen og Slovakia.

Ungarns statsminister Viktor Orbán har lansert sitt eget tipunkts forslag, kalt Schengen 2.0. Her avviser han en tvungen fordeling av asylsøkere.

Orbán sier, i følge hjemmesiden til Ungarns regjering, at "det er uakseptabelt at noen i Brussel skal bestemme at EUs medlemstater skal løse demografiske og økonomiske problemer gjennom immigrasjon."

LES PLUSSKOMMENTAR: Frp står i fare for å bli oppfattet som et gjesp

Ungarn-støtte i Frp

De ti punktene er ennå ikke offentliggjort, men tsjekkiske medier har referert til de ti budene og blant annet meldt at dagens Dublin-regelverk må følges fullt ut, asylsøknader kan ikke leveres innenfor EUs grenser, også legitime flyktninger må kunne returneres til sikre tredjeland eller sine hjemland og han skal gå inn for å koble bistand med krav om returavtaler og samarbeid om retur.

På Frps landsmøte ved Gardermoen er en god del delegater åpenbart på linje med den ungarske statsministeren. Vestfold Frp har fremmet et forslag om at partiet skal si nei til kvotesystem for flyktninger i Europa, mens Troms Frp tar til orde for at Norge skal gå ut av Schengen-samarbeidet.

- Dette skal ikke dikteres fra Brussel! sa landsmøtedelegat Ole Jakob Johansen fra Akershus under debatten på landsmøtet.

Hør Adresseavisens podcast om blant annet Frp-landsmøtet og Sylvi Listhaugs tur med redningsskøyta i Egeerhavet ved å klikke på bildet nedenfor.