Tondheim kommune står foran en avgjørelse vedrørende planene om etablering av litteraturhus i Kjøpmannsgata 14 (Huitfeldtgården). Vi som arbeider med litteraturformidling ved NTNU, ser utallige gode grunner til å støtte opp om prosjektet som er lagt frem av styringsgruppa Forprosjektet Litteraturhuset i Trondheim under ledelse av Silje Engeness. I nær framtid håper vi å få mulighet til å være med på å skape et dynamisk miljø for samtale og debatt i et hus med stor romslighet og takhøyde.

Litteratur reflekterer og kommenterer samfunnet den er blitt til i. Den skildrer ikke bare hvordan vi lever og hva som preger vår tid, men problematiserer også akutte moralske, politiske og kulturelle spørsmål vi alle må ta stilling til. Litteratur gir oss kunnskap, den kan gi stemme til individer eller grupper av mennesker som ikke har medias oppmerksomhet, den tvinger oss ofte til ettertanke og til å reagere, til å tenke nytt. Den kan både underholde og irritere oss, virke sjokkerende eller terapeutisk, gjøre store og kompliserte samfunnsspørsmål relevante og overskuelige for den enkelte leser.

Kort sagt: Litteratur engasjerer oss som samfunnsindivider. Men for å utnytte dette engasjerende potensialet fullt ut, trengs det rom og arenaer der reaksjonene kan få utløp, der vi kan møtes som lesere, forfattere og samfunnsdebattanter. Det planlagte litteraturhuset i Huitfeldtgården tilbyr nettopp dette rommet.

Da den såkalte borgerlige offentligheten utviklet seg på 1700-tallet, spilte salongene og kaffehusene i de raskt voksende byene en sentral rolle. Den tyske samfunnsfilosofen Jürgen Habermas har beskrevet hvordan skjønnlitteraturen sto i sentrum for samtalene som ble ført der, nettopp fordi den var så velegnet til å formidle mellom det private og det offentlige. Dette var utgangspunktet for meningsutvekslingen som gradvis fant veien til tidsskrifter og aviser etter hvert som enevoldsherskernes sensur slapp taket. Den litterære samtalen fungerte rett og slett som øvelse til demokrati. Dette er stadig et viktig aspekt ved litteraturen og det diskusjonsrommet som omgir den.

Huitfeldtgården, i senere tid kjent som «Jernbanefolkets hus», er på mange måter en arkitektonisk manifestasjon av den demokratihistorien som Habermas skisserer. Plantegningene for det nye litteraturhuset i Kjøpmannsgata 14 viser at huset har alle forutsetninger for å kombinere de beste elementene fra kaffehus og salong med moderne kommunikasjons- og presentasjonsløsninger.

Selv om mye av dagens samfunnsdebatt nå føres i digitale medier, er ikke behovet for fysiske møtesteder blitt mindre av den grunn. Snarere tvert imot. Stadig oftere «kjøper» vi tilgang til det digitale offentlige rom ved å gi fra oss personlige data til private selskaper som Google og Facebook. Av denne grunn er behovet for arenaer uten politiske og kommersielle sensur- og kontrollmekanismer presserende i samfunnet vårt. Det demokratiske potensialet i sosiale medier innløses til fulle først når de bidrar til å føre mennesker sammen i rom der hvor ordet er fritt.

Et litteraturhus i Kjøpmannsgata 14 vil ikke bare bli et viktig møtested for lesere og forfattere, men også et sted som kan bringe oss forskere nærmere byen. Det skrives en rekke sakprosabøker hvert år av fagfolk ved NTNU, og et litteraturhus kan legge til rette for tilgjengeliggjøring av denne forskningen til vitebegjærlige trøndere. De av oss som sørger over at det ikke ble noen samlokalisering mellom humanistiske og teknologiske fag på Gløshaugen, vil i noen grad få kompensert for dette savnet gjennom et sentralt plassert litteraturhus i Huitfeldtgården.

Undertegnede vil, sammen med en rekke kolleger fra de ulike litteraturstudiene på Dragvoll, kunne spille flere roller i et kommende litteraturhus. I noen sammenhenger kan vi opptre som debattanter eller sakprosaforfattere, mens vi i andre sammenhenger, som andre interesserte, kun ønsker å lytte til diktopplesninger, diskusjoner eller foredrag.

De samtalene vi selv fører om bøker og litterære tendenser, som til nå er blitt ført i lukkede rom ved universitetet og i mer uformelle lesegrupper, ønsker vi å involvere flere i. Dette tror vi et litteraturhus kan bidra til.

Et diskusjonsforum og en offentlig samtalekultur vokser ikke frem av seg selv, det må gis rom. Med det planlagte litteraturhuset i Huitfeldtgården kan Trondheim få en åpnere og mer engasjerende offentlighet, ikke bare for skjønnlitteratur og andre estetiske uttrykksformer, men også for vitenskap, samfunnsliv og politikk.