Kronikk, torsdag 30. august 2012

En het laksehøst

Årets laksesesong kommer garantert til å bli mye diskutert utover høsten.

Saken oppdateres.


Årsaken er bl.a. at Fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen i høst skal vurdere om oppdrettsnæringen nå driver så miljøvennlig at den fortjener økte produksjonstillatelser. Derfor er det mange som ønsker å overbevise ministeren om at villaksen nå har det bedre enn på mange år. Noen driver sin lobbyvirksomhet i det stille, men en av dem som slår offentlig på stortromma er Jim Roger Nordly i Europharma. I en rekke medieoppslag har han blant annet tatt til orde for at Janne Sollie bør pakke fiskevesken og forlate sjefsstolen i Direktoratet for Naturforvaltning, fordi hun frykter for villaksens framtid dersom oppdrettsnæringen ikke løser sine miljøutfordringer. Nordlys selskaper produserer laksefôr og importerer legemidler som oppdrettslaksen trenger for å overleve. Derfor vil han naturlig nok at oppdrettsnæringen skal få produsere mer. Nå har Nordly fått det for seg at årets laksesesong er rekordbra. Kortslutningen som følger deretter, er at villaksens situasjon er meget bra, at oppdrettsnæringen må frikjennes for sine påståtte miljøsynder og at Sollie bør gå av. Dette reiser minst to interessante spørsmål:

Tegner årets sesong til å bli den beste på 10 år?

Er eventuelt én god laksesesong bevis på god tilstand for villaksen?

En tydelig, landsdekkende trend fra årets sesong er en høy andel storlaks (over 7 kg). Utover dette er de foreløpige fangstresultatene svært lite entydige. I Norske Lakseelver har vi studert foreløpige fangsttall fra årets sesong. Fra Trøndelag kan vi trekke fram de tre store - Namsen, Gaula og Orkla. I Namsen var det per 1. august fisket 27 prosent flere laks enn til samme tid i fjor. I Gaula var forskjellen 10 fisk (!), mens det i Orkla var tatt 25 prosent færre fisk per 1. august. Da må det også fortelles at 2011 slett ikke var noen rekordsesong. I følge Statistisk sentralbyrå ble det i de tre elvene fisket henholdsvis 85 , 83 og 79 prosent av snittet for de siste ti år. Ser vi årets fangster hittil i lys av det, er det lite som tyder på rekordfiske. Nå kan ennå mye skje i sesongavslutningen, men påstander om tiårets beste sesong savner dokumentasjon.

Selv om laksefiskere gjerne sammenlikner årets sesong med fjorårets, kan vi ikke forvalte villaksen etter samme prinsipp. Her må vi ha et lengre perspektiv. Forskere har vist at antall villaks som årlig kommer inn til norske elver har blitt halvert på 25 år (Vitenskapelig råd for lakseforvaltning, rapport 4 2012). Denne langtidstrenden, som hovedsakelig gjelder smålaksen, bekymrer både Direktoratet for Naturforvaltning og alle dem som står for den lokale lakseforvaltningen. Å diskutere villaksens ve og vel på bakgrunn av siste års fangsttall, enten de er gode eller dårlige, er like fruktbart som å diskutere klimaendringer på bakgrunn av været utenfor stuevinduet.

Villaksen er ingen god mor. Hun legger noen tusen egg og håper på det beste. Dersom kun to av eggene blir til laks som returnerer til elva for selv å gyte, er slekta berget. Hva skjer med laksungene? Enkelt forklart – flesteparten dør i havet og slik skal det være. Dette er laksens biologi. Selv uten negative miljøpåvirkninger fra oss mennesker, lakselus fra oppdrettsanleggene inkludert, dør om lag 90 av 100 laksunger som vandrer til havs. Dette har vi visst lenge. Allikevel er det mange som tror det er helt ny vitenskap når forskere trekker fram oppvekstforholdene i havet som helt essensielle for laksens vekst og overlevelse. Nordly m. fl. går i fella med begge bein. Deres budskap er at lakselus og rømming ikke er så farlig, fordi de kun representerer små negative bidrag i forhold til de naturlig varierende bestandsregulerende økologiske faktorene. Dette høres tilforlatelig, men sannheten er annerledes. Her kan en analogi være på sin plass: Hvis man i dagliglivet tror at små daglige økonomiske utskeielser betyr lite, fordi det er de store økonomiske postene som boutgifter som betyr mest for privatøkonomien, blir man fort aktuell for Luksusfellen på TV. Hvis man på samme måte tror at negative menneskelige påvirkninger ikke er så farlige for villaksen, fordi de er små sammenliknet med de store økologiske faktorene, havner man i Nordlys felle. Vi håper Fiskeri- og kystministeren ikke går i den fella når hun skal vurdere produksjonsbegrensningene på nytt nå i høst.

I 2009 satte Fiskeri- og kystministeren foten ned for videre vekst i oppdrettsnæringen. Det var næringens to store miljøutfordringer, rømming, og fremfor alt lakselusproblemet, som var årsakene til det. All vekst skal være bærekraftig sa Lisbeth Berg-Hansen, samtidig som Havforskningsinstituttet slo fast at oppdrettsnæringen, med stor sannsynlighet, brøt med regjeringens bærekraftsmål, langs hele kysten fra Rogaland til Finnmark. Etter dette har vi bl.a. lagt bak oss to år på rad med delvis mislykket våravlusning. Mattilsynet melder også om uendret og alvorlig resistenssituasjon, som innbærer at lakselusa overlever behandlingene med anti-lusekjemikalier.

Det blir ingen økning i produksjonskvotene før luse- og rømmingsproblemet er under kontroll sa Lisbeth Berg-Hansen i 2009. I skrivende stund er det i følge oppdrettsnæringens nettside , mer lus på oppdrettsfisken enn ved samme uke i fjor, og Fiskeridirektoratet jakter akkurat nå på kildene til nyoppdaget oppdrettslaks på rømmen i Hardangerfjorden. Noen som snakker om kontroll?





§
Vis debatt
comments powered by Disqus
Gikk du glipp av disse?