Ordfører Per Kristian Øyen (Ap) i Kristiansund inviterte rådmenn, ordførere og lokalpolitikere fra sju kommuner på Nordmøre til hastemøte fredag for å følge opp sykehusplasseringen.

De mener kampen ikke er over, selv om helseministeren har fattet sitt vedtak.

– Det kan ikke forsvares å ta en beslutning i en så viktig sak under slike forhold. Her har det foregått så mye som er så graverende feil, sier Aure-ordfører Ingunn Oldervik Golmen (Sp).

Lokalpolitikerne ble enige om at de i første omgang vil sende et brev til kontroll- og konstitusjonskomiteen og statsminister Erna Solberg for å be om at prosessen må stanses.

De avventer også at helseministeren skal svare kontrollkomiteens ti spørsmål og granskingen som det lokale helseforetaket skal gjennomføre.

Jurister på saken

Det er fortsatt aktuelt å gå til rettssak mot staten, understreker Golmen. En beslutning om dette vil trolig ikke være klar før på nyåret.

Lokalpolitikerne hadde fredag med seg fire jurister for å vurdere de rettslige sidene.

– Det virker som det har funnet sted en god del brudd på lovverket. På helseforetaksloven, på forvaltningsloven og muligens andre lovbrudd også. Det må vi få en vurdering av, sier Vidar Solli, ordførerkandidat for Høyre i Kristiansund, til NTB.

– Vi kan ikke ha det slik i et demokrati. Beslutninger som tas i lukkede rom, at det utøves press på beslutningstakere. Dette er forhold som må belyses, sier han.

– Vil være mulig

Jussprofessor Jan Fridthjof Bernt ved Universitetet i Bergen mener lokalpolitikerne har et poeng. Innsigelsene mot saksbehandlingen har en slik karakter at det kan være juridisk vurderingstema, om de er riktige, mener han.

Kommunen kan gå til sak for å få kjent vedtaket om å legge sykehuset til Molde ugyldig. Spørsmålet er om kommunen blir godtatt av retten som saksøker. Praksis har vært at man har vært svært tilbakeholdne med å akseptere kommunen som saksøker overfor staten, men det er antatt at det må aksepteres der kommunen er den naturlige, og kanskje eneste aktuelle, talsmann for lokale fellesinteresser.

– De kan i alle fall banke på hos tingretten. Så må tingretten – og kanskje i siste instans Høyesterett – få avgjøre om de kan få lov å komme inn i rettssalen og føre saken sin, sier Bernt til NTB.

Selv om slike søksmål om store og omstridte saker er svært uvanlig, har det skjedd, påpeker Bernt og viser til at utbyggingen av Altavassdraget ble prøvd helt til Høyesterett.

– Nøye og korrekt

Hvis Bent Høie gjorde sin mening om tomtevalget kjent for styret utenfor foretaksmøtet på en slik måte som oppfattes som styringssignaler, er det alvorlig og sannsynligvis et brudd på helseforetaksloven, mener professoren.

– Statsråden skal være nøye og formelt korrekt i sin kommunikasjon, sier han.

Spørsmål knyttet til forvaltningsloven gjelder om saksbehandlingen var god nok. Det kan være snakk om lovbrudd hvis prosessen er tvunget gjennom i et slikt tempo at man ikke har hatt mulighet til å vurdere opplysningene som har kommet fram i siste runde i saken, mener lokalpolitikerne i Kristiansund.

Bernt viser til at i en så politisk betent sak, var det åpenbart at det ville bli uro og misnøye uansett beslutning.

– Da er det grunnleggende viktig at man gjennomfører prosessen på en slik måte at det er minst mulig grunnlag for å reise tvil om beslutningsprosessens lovlighet, forsvarlighet og integritet, sier professoren.

Høie tilfreds med prosessen

Helseminister Bent Høie (H) vil ikke kommentere en eventuell rettssak. Han mener beslutningen om å legge det nye sykehuset til Molde er tatt på et godt grunnlag.

– Nå har jeg hatt foretaksmøte, og det var min rolle å ta denne beslutningen. Det er det endelige beslutningsnivå i denne saken, sa han.