De to kompisene sitter i samme båt på lakseelva Bjøra i Overhalla. Når Adresseavisen ringer har de to kompisene tatt seg en liten pause i fisket.
- I morges mistet vi en sværing. Den var ti kilo pluss og vi holdt på lenge for å få den på land, men til slutt føyk den av gårde – med vobler og alt. Men det er sånt som skjer, ingen uvanlig ting her på elva, forteller Joar Hansen (42) til Adresseavisen.
Til Trønder-Avisa fortalte Hansen at fangsten så langt mandag var en sjøørret på ca en kilo og noen fjellørreter - men det teller liksom ikke.
Les og se Adresseavisens dokumentar om villaksen: Elvas tapte sølv.
- Så mye liv
Han har vært fisker hele livet, men kun på fjellet og ved sjøen. Helt til han ble med grunneier Olav Lian til gården Skjørland ved Bjøra for fire-fem år siden.
Da var det gjort. Nå tilbringer han gjerne 30–40 dager hver sesong i lakseelva.
I Bjøra starter laksefisket 15. mai – to uker før resten av fiskerne trekker i utstyret og tar turen til elvene.
- I Bjørå er det tidlig oppgang av den grove laksen. Fisker du her i mai, får du fisk som er sju kilo pluss, smiler Hansen, og fortsetter:
- Det er noe eget med lakseelva. Det er ikke bare fisken. I dag har vi sett både bever og rådyr, det er så godt å bare sitte stille og se på det som skjer i naturen rundt deg. Det er mye liv her. Og så er det selvfølgelig de andre fiskerne. Det er et godt samhold, mener Joar Hansen.
Tolv nye elver åpnes for laksefiske
Les om Jørgen (13) som fanget storlaks midt på åkeren.
- Damene er gode!
- Er dere fremdeles flest menn i elva?
- Det begynner faktisk å bli en del damer som fisker laks. Og de er ikke bare med gubbene sine lenger. De kommer for å fiske sjøl, det holder nesten på å bli et likestillingsprosjekt, laksefisket. Og damene er gode! De står ikke noe tilbake for mannfolka. Kanskje fordi de er mer tålmodige? Joda, damene er velkomne i elva, fastslår Hansen.
Det fiskes for mye villaks i Trondheimsfjorden
- Godt at det er stille
- Hva prater dere om mens dere venter?
- Vi trenger jo ikke prate heller. Det er godt at det er stille. Stillheten er noe av det beste. Det hender jo vi løser noen verdensproblemer, men i dag har vi ikke filosofert noe særlig. I dag har vi flira og rista på hodet over fisken vi mista, forteller Hansen.
Når han og kompisen Olav Lian fisker sammen, er det en som ror og en som fisker. Men de har gjort en avtale som begge er fornøyd med: Dersom den som fisker får napp, og han også var den som dro inn den forrige fisken, får han som ror ta over stanga.
- Sånn må det være. Det er hver sin gang.