Nylig ble det kjent at Utlendingsdirektoratet (UDI) igjen avvikler en rekke mottak for flyktninger og asylanter i hele Norge.

Blant dem er mottaket på Grong med 150 plasser. I tillegg legges mottaket for enslige mindreårige asylsøkere avdeling II i Sunndal ned, med 34 plasser.

Mottaket i Grong har vært i drift i snart 20 år.

Mister arbeidsplasser

Stortingsrepresentant for Nord-Trøndelag, Ingvild Kjerkol (Ap), rettet nylig et skriftlig spørsmål til innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (FrP). Hun lurer på hvordan regjeringen har tenkt å ivareta hensynet til drift, kvalitet og kompetanse når mottakskapasitet nå tas ned?

Hun spør videre om hvordan ivareta kommunens holdning til det å være vertskommune, samt konsekvensene for aktivitet og sysselsetting i de lokalsamfunnene som nå mister store virksomheter?

Grong foregangskommune

- I Midt-Norge legges det nå ned mottak med lang erfaring og kompetanse. Disse vil forsvinne. Hvis antallet asylsøkere igjen skal øke må de bygges opp igjen, og en ny asylstrøm kan komme uten store forvarsler.

Kjerkol viser til at UDI har besluttet å avvikle mottakssenteret i Grong kommune, hvor det er drevet mottak siden 1998.

- Grong har vært en foregangskommune i måten de gjennom 20 år har drevet mottakssenteret og bosatt flyktninger i kommunen, skriver hun, og legger til at:

- Kommunen har opparbeidet en god kompetanse, som vil forsvinne ved en avvikling.

Større justeringer

Sylvi Listhaug sier hun setter stor pris på evnen og viljen mange kommuner har vist til å være vertskommune for asylmottak.

- Det er ønskelig å gi gode rammevilkår til vertskommunene. Samtidig er det nødvendig å tilpasse mottakskapasiteten etter behovet for mottaksplasser, svarer statsråden.

LES HER: Truet med å tenne på asylmottaket i Grong

Hun viser til at i perioder hvor asylankomsttallene svinger mer enn normalt, vil det også være behov for større justeringer i innkvarteringskapasiteten.

- Ansvaret for opprettelse, drift og nedleggelse av asylmottak er delegert fra Justis- og beredskapsdepartementet til Utlendingsdirektoratet (UDI). I dette ligger ansvar for å tilpasse mottakskapasiteten til det behovet som til enhver tid eksisterer.

Lovpålagt innkvartering

Det er opp til UDI å avveie hensynet til et kostnadseffektivt mottakssystem og hensynet til å kunne tilby asylsøkere lovpålagt innkvartering.

- Det høye antallet asylsøkere i 2015, etterfulgt av svært få asylsøkere i 2016, har gjort det nødvendig å neddimensjonere mottakskapasiteten. I 2016 ble det brukt betydelige midler til å betale for ubenyttet innkvarteringskapasitet, påpeker Listhaug.

Statsråden viser blant annet til at UDI gjør en skjønnsmessig vurdering av ulike forhold, herunder behovet for å beholde mottak med spesiell nøkkelkompetanse og at ulike kategorier driftsoperatører skal være representert.

- UDI åpner også for å vektlegge andre momenter, avhengig av situasjonen på det tidspunktet et mottak legges ned.

Bekymret for kompetanse: Stortingsrepresentant Invild Kjerkol (Ap).
- Det er ønskelig å gi gode rammevilkår til vertskommunene, sier statsråd Sylvi Listhaug (FrP).