– Veksten er forholdsvis god, men innhøstingen blir nok en tre fire uker senere i år sammenlignet med i fjor, sier Harald Lunnan.

Kornbonden i Verdal har ca. 110 dekar med hvete som ble sådd allerede 22. august i fjor høst.

– I løpet av høsten ble åkeren skikkelig frodig. Dessuten kom jeg meg tidlig ut på åkeren og fikk gjort unna den første gjødslingen allerede i slutten av april. I så måte var jeg godt i rute, sier Lunnan.

Godkjent matkvalitet

Han har satset på hvete siden 1999. Med unntak av ett år, da han ikke fikk såkornet i jorda på grunn av en særdeles regnvåt høst, har han hver sesong dyrket frem hvete med godkjent matkvalitet. Han fremholder at avlingene selvsagt har variert fra år til år.

– Alt beror på værforholdene. Det er alltid en risiko. En vinter røk halve åkeren fordi det dannet seg blankis. En må alltid regne med at slikt kan skje, sier Lunnan.

Regelen sier at høsthveten skal være i jorda før 15. september. Lunnan har sin individuelle målsetting om såing før 6. september. Selv om utgangspunktet denne sesongen var det aller beste, er det fuktige og kalde været blitt en utfordring, blant annet på grunn av soppangrep. Dessuten har den jevne nedbøren vasket ut deler av nitrogengjødningen. Det innebærer større utgifter både til sprøytemidler og ekstra gjødning. Generelt er hvetedyrking mer krevende enn dyrking av andre kornsorter.

– Såkornet er dyrere, den krever mer gjødsling og dyrere sprøytemidler, oppsummerer Lunnan.

Robuste røtter

På spørsmål om hvorfor han satser på hvete, påpeker Lunnan at gården ligger i Raset, stedet der det store Verdalsraset gikk i 1893. Her er det mye leirjord som i utgangspunktet ikke er veldig godt egnet som kornareal. Men Lunnan har erfart at hveten har villet seg bra. I tørre sesonger kan jorda bli så hard at byggkorn som sås om våren kan ha store problemer med å spire. Hveten derimot kan dra veksler på mer robuste rotsystemer.

Lunnan opplyser at han i tillegg til de 110 dekar med hvete har en byggåker på ca. 85 dekar. Han har derfor et godt sammenligningsgrunnlag for å vurdere vekstforholdene til de to kornsortene.

– Hvordan er forholdene i byggåkeren din?

– Der er jeg i samme situasjon som alle de andre som dyrker bygg. Det ser ikke bra ut. For alle som satser stort på bygg, er det en katastrofe.

Han pleier å si at det er bedre med tørke enn værforhold som gjør at kornet drukner.

– Da kan en i hvert fall trøste seg med at en har hatt en fin sommer. Men slik er landbruket. Været styrer vi ikke med. Vi får ta til takke med det som blir servert, sier Harald Lunnan.

– Foreløpig ser det bra ut

Assisterende landbruksdirektør i Nord-Trøndelag Anstein Lyngstad, oppsummerer at det foreløpig ser ut til at det blir gode avlinger på hveteåkrene.

– Hvor bra det egentlig blir er vanskelig å si med sikkerhet. Været fremover mot innhøsting blir avgjørende, sier Lyngstad.

Han sier at høsthvete som er sådd under gode forhold med lite jordpakking vokser så mye i løpet av høsten at plantene har en bedre evne enn bygg til å tåle både fukt og kjølig vær.

– Hvete krever mer gjødsling og plantevern enn bygg, men oppnår man matkvalitet får bonden godt betalt for innsatsen, sier Lyngstad.

Han påpeker at hvetearealet varierer mye fra år til år. 2003 var en knallsesong. Da ble det dyrket hvete på 12 000 dekar i Nord-Trøndelag. I 2013 ble det dyrket på 4300 dekar i Nord-Trøndelag og 2800 dekar i Sør-Trøndelag.

– Hveten må såes like etter tresking, ellers blir det for sent. Det må en god vekstsesong til for å oppnå bra lønnsomhet, sier Anstein Lyngstad.