Mange går inn i det nye året med forsetter om et bedre og sunnere liv, med riktigere mat og mer fysisk aktivitet. Etter en jul med mye mat ønsker man å gå ned i vekt. En vanlig og logisk strategi vil være å spise mindre og å trene mer - men er det lurt?
Enkel matematikk tilsier at det er to måter å gå ned i vekt på: Enten ved å forbrenne mer, altså ved å bevege seg mer, eller ved å spise mindre. Problemet er at veldig mange har forsøkt det før - og det gikk gjerne ikke så bra. Man kan ha opplevd uutholdelig sult og gjerne også energiløshet. Strategien kan ha virket en stund, men så plutselig og gjerne umerkelig kommer kiloene snikende igjen. Nettopp disse erfaringene ligger bak alle tilbud og kurer som skal gi vekttap. Enkle råd om å spise mindre hjelper ikke for mange. Det er vanskelig, men ikke umulig, å gå ned i vekt. Det er enda vanskeligere, men heller ikke umulig, å holde vekta. En som klarte det sa at hun «begynte å spise mat!». Det kan være en enkel strategi: Å tenke over hva av det man spiser som egentlig kan kalles mat - og hva som ikke er mat, men trøst, snacks, drikke, godteri, hurtigmat. En metode for å bli bevisst dette er rett og slett å skrive ned hva man spiser. Så kan man tenke over det enkle spørsmålet: Hva av dette er mat? For mange vil det i seg selv føre til endring. Tradisjonelt har eksperter og kostrådgivere vært flinke til å fokusere på hva man ikke bør spise, og da gjerne trukket fram fett kjøtt, rødt kjøtt, fete meierivarer og sukker. Tradisjonelt norsk kosthold kan da lett bli kjedelig. Uten saus og kjøtt blir det overkokte grønnsaker og utskjelte poteter igjen på tallerkenen! Dessuten er det en strategi som ikke nødvendigvis gir høyere inntak av de matvarene vi trenger mer av: Grønnsaker, frukt, bær, nøtter, hele korn og frø, fisk, og belgvekster som erter, linser og bønner. For å unngå å bli sulten, og for å få et sunnere kosthold, kan det være lurt å tenke positivt, ikke hva du skal spise mindre av, men hva du skal spise mer av. Lær deg å lage mat som inneholder slike råvarer. Spis mye og hyppig - men av de riktige varene. Spesielt vanskelig: Spis grønnsaker til alle tre hovedmåltider, ikke bare til middag, og heller ikke som noe vi spiser «til maten», men som hovedingrediensen i måltidet. Om du er oppvokst i Norge, så er det neppe noe du har lært hjemme - men det er noe du med litt tid og noen kokebøker selv kan lære.Vi begynner læringen nå - prøv denne enkle pastasausen: Finsnitt en løk, stek den lett i olje, ha i en pakke med hakket spinat, tilsett 3 ss blåmuggost, smelt denne inn i sausen sammen med 1-2 ss crème fresh. Server til pasta av helkorn, og dryss valnøtter over ved servering. Du har laget en middag med helkorn og grønnsaker som hovedingredienser.
Aktivitet - uten å trene
Så var det dette med trening, da! Kanskje går det an å tenke nytt også her? Dersom du tenker på dine egne besteforeldre, så er det sannsynlig at de veide mindre enn du gjør, på tross av at de spiste mer mat - målt i energi. Forklaringen er enkel: de beveget seg mer. Men, det er også sannsynlig at ingen av dem drev med det vi i dag kaller trening, verken joggeturer, vekttrening, spinning eller andre former for organisert idrett. Jeg tror faktisk at mine besteforeldre ville ha sett på slikt med både skepsis og undring. De hadde ganske enkelt en fysisk sett så krevende hverdag at tanken på noen trening ville gi liten mening. Vel og merke var de slitne ikke av stress og avbrudd fra mobiltelefoner og e-poster. Nei, de var fysisk slitne av arbeid i skogen, på jorda, på grovkjøkkenet, og rett og slett av å gå. Sannsynligvis har vi aldri trent så mye som nå - og sannsynligvis har vi heller aldri noensinne vært så fysisk inaktive som nå! Det kan synes som et paradoks, men det er en sammenheng som gir muligheter også for den som ikke liker å trene. Det viser at man kan ta grep som gir hverdagen mer bevegelse - uten utgifter til treningsstudio. Den grunnleggende årsaken til at vi beveger oss lite er ikke manglende trening, men organiseringen av samfunnet, av arbeidslivet, og bruken av moderne teknologi. Vi bruker energi fra olje og fra strøm i stedet for å bruke egen kropp. Først og fremst synliggjøres dette gjennom bilbruk. Ved å erstatte bilen med vår mest naturlige aktivitet, å gå, kan man enkelt spare miljø og egen lommebok og samtidig hjelpe kroppen til bedre helse. I stedet for å handle stort en gang i uken, kan man gå til butikken tre ganger i uken og handle smått. Man kan erstatte bilen til jobb med rask gange noen få ganger i uken - det er nok.Men det handler om mer enn bilbruk. Her er noen eksempler: Dersom du går til nabokontoret i stedet for å skrive og sende en e-post, dobler du kaloriforbruket. Tar du trappen i stedet for heisen i to minutter, øker du kaloriforbruket fra 3 til 19 kalorier. Lager du mat selv i stedet for å bestille mat, øker du forbruket fra 1 til 80 kalorier. Du forbruker mer energi ved å spille kort i stedet for å se på tv. Dataspill er også bedre enn å se på tv, og et enkelt grep som å spille data stående i stedet for sittende gjør faktisk en forskjell! For ikke å snakke om å bruke mekanisk gressklipper i stedet for motorisert, å måke snø med skuffe heller enn med snøfreser, å vaske bilen for hånd i stedet for i vaskehall, eller å bruke øks og sag i stedet for å skru på strømmen! For noen er trening riktig, og en vane man klarer å holde på over mange år. For mange andre kan det kanskje være lurt å tenke litt over hvordan bestemor og bestefar levde. Ikke alle vil lykkes i å gå ned i vekt, eller i å senke blodtrykk eller kolesterol gjennom å endre livsstil. Men alle vil få bedre helse, med lavere risiko for sykdom. Godt nytt år! nflem@online.no