- Dagen er litt tung. Sånn tror jeg det alltid vil være. Jeg husker jo veldig godt hva som skjedde den dagen, sier Borch om hva 22. juli betyr for henne.

Det skriver Namdalsavisa.

Dagens dato er spesiell. I dag minnes hun alle vennene hun mistet på Utøya.

Ble stemplet som offer

Opprinnelig kommer Borch fra Vadsø i Øst-Finnmark. Da hun reiste på AUFs sommerleir på Utøya hadde hun bodd i Grong i ett år. Da hun kom hjem til Formofoss etter 22. juli-marerittet fikk hun et stempel hun måtte rømme fra.

– Jeg ble stemplet som et offer. Jeg husker jeg gikk forbi noen barn som hvisket til hverandre «der er hun som var på Utøya».

All oppmerksomheten hun fikk var ubehagelig.

– Jeg var jo ganske ny i Grong. Jeg hadde bodd der i bare ett år. Plutselig visste alle hvem jeg var.

Hun ønsket å bli behandlet som før og som alle andre, men etter hvert innså hun at dette ikke var mulig i Grong. Hennes mor hadde allerede flyttet til Stjørdal, og på grunn av stempelet hun fikk, valgte Iselin å flytte etter.

Sliter med skolegangen

– Livet går videre, sier Borch i dag, tre år etter den ufattelige tragedien på Utøya.

Men livet hennes ble ikke enkelt etter den grusomme opplevelsen.

– Jeg fikk problemer med å fullføre videregående. To ganger har jeg mislyktes i å fullføre det første året ved helse- og oppvekstfag, sier Borch, som til høsten begynner på byggfag.

– Er skoleproblemene en følge av opplevelsen din på Utøya?

– Ja, det vil jeg si. Jeg fikk søvnproblemer som førte til fravær.

Hun fikk mareritt og ble liggende i senga utover nettene og tenke på Utøya og vennene hun mistet.

– Handlet marerittene om Utøya?

– Ikke direkte, men de minnet meg på det som skjedde der.

Søvnproblemene har blitt bedre, men hun sover fortsatt ikke like godt som hun gjorde før hun reiste på den skjebnesvangre sommerleiren for tre år siden.

Hun håper likevel at hun nå endelig er i stand til å få seg ei utdanning.

Imot ny Utøya-leir

Borch har vært på Utøya én gang etter marerittet. De overlevende ble invitert tilbake til øya en måned etter tragedien. Borch reiste sammen med sin mor.

– Det var ikke så ille som jeg trodde det skulle bli. Jeg hadde mora mi og flere av vennene mine der.

Hun håper at Utøya blir et sted for å minnes de som mistet livet der for tre år siden. Borch er uenig i at AUFs sommerleir bør tilbake til øya.

– Jeg mener Utøya bør fredes av respekt for alle dem som døde der. Det blir helt feil å ha sommerleir der igjen. Utøya vil aldri bli den samme igjen.

Hun rister også på hodet til planene om store minnesmerker som vil gjøre kraftige innhogg i naturen.

– Jeg synes det blir å ødelegge naturen. Det må være et minnesmerke der, men vi må ikke å ødelegge øya.

Minnes vennene – ikke terroren

Det var venner som fikk Borch til å melde seg inn i AUF. Nå, tre år etter sommerleiren på Utøya, er hun ikke medlem lenger. Mange av AUF-vennene lever nemlig ikke lenger.

Det er disse vennene hun forbinder med Utøya, og det er dem hun minnes i dag når 22. juli – dagens dato – igjen vekker de vonde minnene.

– Det var ei terrorhandling, men det er viktigere å minnes dem vi mistet. Jeg tenker ikke på terroren. Jeg tenker på vennene mine.