De siste 12 månedene har prisen på alle boliger i Trondheim steget med 5,6 prosent. I september sank prisene med 1,1 prosent sammenlignet med samme måned i fjor. Det blir omtalt som et «velfungerende marked» av meglere Adresseavisen har snakket med.

Prisen på eneboliger stiger imidlertid mer enn prisen på andre boliger. I løpet av det siste året har eneboligprisen steget med 8,4 prosent i Trondheim, altså langt over prisstigningen for øvrig.

Høyest er prisveksten på østsiden av byen, der prisen på eneboliger er opp 10,9 prosent de siste 12 månedene.

- Bygges 95 prosent leiligheter

- Kjøpeevnen på Trondheim øst er høyere enn på Trondheim sør. Det har med to ting å gjøre: Formue og inntekt. Formuen er i stor grad knyttet til boligen, og boligprisene er allerede høyere på denne siden av byen. Samtidig er lønnsinntektene høyere her, sier analysesjef Jan Håvard Valstad i Eiendomsmegler1.

Han peker på at etterspørselen etter eneboliger i Trondheim er høy, men at det skorter på tilbudssiden.

- Når vi spør våre kunder hva slags bolig de ønsker seg, svarer 44 prosent leilighet, mens 50 prosent svarer familiebolig, som er enebolig, rekkehus eller delt bolig. Trondheim er en by i sterk vekst, og politikerne har en bevisst fortettingsstrategi, sier han, og fortsetter:

- For nye områder som bygges ut, skal det minimum realiseres seks boenheter per mål. Det betyr i praksis at det er vanskelig å bygge familieboliger. Derfor er 95 prosent av alle nybygg leiligheter.

Også administrerende direktør Pål Morten Oxaal i Heimdal Eiendomsmegling peker på at manglende tilbud er årsaken til at eneboligprisen stiger høyere enn snittet.

Kjøper enebolig, bygger om

- Det er nesten ikke tomter som blir frigjort til eneboligformål. Kommunen har en ja-politikk og godkjenner nesten alt av byggetiltak. Mange boligprosjekter blir til i eplehager, og på det meste kan man få 15-20 enheter på halvannet mål, sier Oxaal.

Han mener fortettingspolitikken både har positive og negative sider.

- Det er positivt for å få til økt boligbygging i etablerte områder. Her gjør profesjonelle utbyggere en god jobb, men det er klart at familier ikke har mye å stille opp med i budrunder for eiendommer med utviklingspotensial. Flere leilighetsprosjekter som ligger ute i dagens marked er blitt til med utgangspunkt i en enebolig med større tomt, sier Oxaal.

Som eksempel viser han til leilighetsprosjektet Hemmeligheten ved Sorgenfri, som i realiteten var en enebolig med prisantydning 4 950 000 kroner. Den ble solgt for 6 000 000 i juni 2012.

- Det negative er at eneboliger også er blitt et godt marked for investorer som bygger om til «utleiemaskiner». Man deler av en enebolig i flest mulig enheter og prøver å tjene mest mulig penger. Ja-politikken til kommunen legger til rette for de som tenker høy avkastning på leiemarkedet. Det er lov å tjene penger, men slike tiltak får ofte dispensasjon fra gjeldende byggeforskrift og ender opp som «bomaskiner» med dårlige boforhold og et høyt gjennomtrekk av leietakere, sier han.

Tror på «Oslo-tendenser»

Heller ikke anaylysesjef Jan Håvard Valstad i Eiendomsmegler1 mener fortettingspolitikken er direkte feil, men poengterer at den burde vært mer differensiert.

- Det burde vært mer fortetting, for eksempel i kompakte høyhus, nært store arbeidsplasser og det den type leiligheter etterspørres. Så kunne man bygget familieboliger i randsonen, sier han, og viser til utviklingen i Oslo:

- I hovedstaden har urbaniseringen pågått lengre enn i Trondheim. Gjennomsnittsprisen for en leilighet i Oslo er 25 prosent høyere enn i Trondheim. Men gjennomsnittsprisen for en enebolig i Oslo er hele 78 prosent høyere enn en enebolig i Trondheim. Det er fordi eneboliger er blitt en sjeldenhet. Det er logsik å tro at utviklingen vil gå i samme retning her, sier Valstad.

Han peker også på at den største befolkningsveksten i Trondheim skjer i alderssegmentet 30-39 år, der etablering er en prioritet. Kanskje ønsker man seg ut av en leilighet og inn i en familiebolig.

- Og det legger mer trykk på den delen av boligmarkedet, sier Valstad.

- For nye områder som bygges ut, skal det minimum realiseres seks boenheter per mål. Det betyr i praksis at det er vanskelig å bygge familieboliger. Derfor er 95 prosent av alle nybygg leiligheter, sier analysesjef Jan Håvard Valstad i Eiendomsmegler1. Foto: PRESSE
- Det er nesten ikke tomter som blir frigjort til eneboligformål, påpeker administrerende direktør Pål Morten Oxaal i Heimdal eiendomsmegling. Foto: PRESSE