Nå krever Naturvernforbundet en full gjennomgang av småkraftverk som fortsatt ikke er bygget ut.

- Nå må alle saker som ikke er ferdigbehandlet, og saker der konsesjon er gitt, men utbyggingen ennå ikke startet, gjennomgås på nytt for å sikre at man har god nok kunnskap om naturverdiene før vi mister enda mer uerstattelig natur sier leder Lars Haltbrekken.

LES OGSÅ: Trønderske småkraftverk blir tyske

LES OGSÅ: Lien åpner for kraftverk i vernede vassdrag

LES OGSÅ: Her kan det komme småkraftverk i Trøndelag

LES OGSÅ: - Ingen av småkrafteierne tjener noe med dagens strømpriser

Ikke godt nok utredet

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) publiserte denne uka en rapport som avdekker svakheter i kartleggingen av biologisk mangfold i konsesjonssøknader fra norske småkrafteiere.

- De nye undersøkelsene viser at i mange av prosjektene har naturmiljøet høyere verdi enn hva som fremkommer i rapportene som følger søknaden. Dette gjelder både antall og variasjon i arter og naturtyper, sier avdelingsdirektør Rune Flatby i NVE.

Haltbrekken frykter mangelfull kartlegging har ført til at NVE har delt ut konsesjoner som aldri burde vært innvilget.

- Bare siden 2000 har det vært innvilget over 1000 konsesjoner til vannkraftutbygginger, de aller fleste småkraftutbygginger. Vi frykter at det i mange tilfeller er gitt konsesjon til utbygginger som har gjort langt større skade på naturen enn det utbyggerne sa i sine tynne utredninger, og som ville vært avslått dersom naturkonsekvensene var kjent på forhånd, sier han.

Ifølge NVEs nettsider er det delt ut 72 mikro- og småkraftkonsesjoner i Trøndelag. Knapt 50 kraftverk er bygd ut, mens 17 foreløpig ikke er igangsatt.

Avviser kritikken

Avdelingsdirektør Rune Flatby i NVE tviler på at det er gitt tillatelser som aldri burde vært gitt.

- Vi kan ikke garantere at det ikke finnes saker der det kan være arter som er rammet, men hovedbildet er at vi har et godt beslutningsgrunnlag når vi gir konsesjoner. Denne rapporten har vi fått laget for å styrke beslutningsgrunnlaget, og den gir ikke grunnlag for å si at det er fattet feilaktige beslutninger, sier han.

- Kartleggingen av biologisk mangfold er bare en del av beslutningsgrunnlaget når vi fatter avgjørelser. De er basert på brede høringsprosesser, søk i Miljødirektoratets artsdatabase og den egenkompetansen vi har i NVE. Vi avslår i dag cirka halvparten av søknadene. Hensynet til biologisk mangfold blant de viktigste avslagsgrunnene, utdyper han.

Vind-kritikk fra Miljødirektoratet

Nylig kom det en rapport fra Miljødirektoratet som fastslår at miljøkonsekvensene kan være for dårlig belyst også i vindkraftsaker.

Som eksempel bruker Miljødirektoratet blant annet Sørmarksfjellet på Fosen, der NVE ga utbygger lov til å utvide planområdet til tross for at deler av det samme området var fjernet i den opprinnelige konsesjonssøknaden, fordi miljøkonfliktene var for store.

Miljødirektoratet og Fylkesmannen protesterte, men NVE la større vekt på utbyggerens argumenter om at utvidelsen ville styrke økonomien i prosjektet.

"Det ble ikke klart begrunnet hvorfor miljømyndighetenes anbefalinger og påpekninger ikke ble lagt til grunn for vedtaket", skriver Miljødirektoratet i rapporten.

Det er uholdbart, mener Haltbrekken i Naturvernforbundet. Han tror prosjektet hadde blitt avvist dersom alle fakta hadde kommet på bordet fra starten av.

- Miljødirektoratets rapport støtter Naturvernforbundets syn i saken, sier han.