Trondheim skal bli den beste kommunen i Norge for å legge til rette for gründerskap og innovasjon. Det er det overordnede målet for den nye gründerstragegien som bystyret vedtok torsdag.

Flere i gründermiljøet i Trondheim har vært tydelige på at noe av det viktigste kommunen kan gjøre er å stille opp for nystartede bedrifter ved å bli kunde.

Første kunde

-Alle gründerbedrifter er i oppstartsfasen på jakt etter den første kunden. Den kunden bør i langt større grad være Trondheim kommune. Med et innkjøpsbudsjett på tre milliarder kroner og et kontinuerlig behov for effektivisering, har vi både mulighet til, men også et stort behov for å sørge for at flere gründere overlever i markedet, sa Arbeiderpartiets Ellen Reitan fra talerstolen.

Siden regelverket om offentlige anbudsprosesser er strengt regulert, må det det utredes nærmere hvordan kommunen kan inngå avtaler med lokale oppstartsbedrifter.

- Det handlingsrommet må rådmannen avklare. Det går an å justere innkjøp med tanke på størrelse og aktuelle tilbydere av det som etterspørres innenfor regelverket, men det er noen utfordringer knyttet til konkurranseregler, sier Roald Arentz (Rødt).

Gründerskole

Kommunen har et mål om at alle elever fra 5. til 10. klasse skal få en egen datamaskin på skolen. Gründerstrategien legger opp til at alle elever også skal lære seg dataprogrammering, eller koding. Rådmannen skal nå utrede hva det vil koste å innføre koding som en nytt fag i grunnskolen, eller på annen måte inkludere koding i annen undervisning på skolen.

I tillegg skal skolen også bidra til å bygge en sterkere gründerkultur i byen. Det skal lages planer for legge frem en plan for hvordan alle kommunale skoler skal få et forpliktende samarbeid med Ungt Entreprenørskap for å stimulere til økt interesse for nyskaping, teknologiutvikling og gründervirksomhet.

Idoler

Flere representanter tok til orde for en kultur der folk som etablerer ny virksomhet løftes frem som idoler og forbilder.

-Vi må være en kommunal heiagjeng, sa Høyres Berit Tiller.

- I Norge og Trøndelag har vi en kultur der vi jubler for dem som gjør store bedrifter i langrennssporet, i håndballhallen og på gressmatta, men sjelden for dem som skaper bedrifter og arbeidsplasser i næringslivet. Selv om det er deres bedrifter som skal betale for fremtidens skoler, universitet, eldreomsorg og sykehus, supplerte Rune Olsø (Ap).

Kapitalmangel

Som så ofte ellers når kårene for nystartede bedrifter diskuteres, ble tilgangen på kapital et tema i bystyredebatten. Ottar Michelsen fremmet på vegne av sitt SV og KrF et forslag om at kommunen skal bruke deler av Kraftfondet til å investere i oppstartsbedrifter. Forslaget skisserer at slike investeringer kan skje i samarbeid med det statlige investeringsselskapet Investinor, som holder til på Brattørkaia.

-I stedet for å sutre og klage over at den nye lederen i Investinor ikke har postkasse i Trondheim, bør det politiske miljøet i Trondheim vise at vi både vil og kan bidra, sa Michelsen.

Venstres Jon Gunnes argumenterte mot, og pekte på usikkerheten ved slike investeringer.

-Kapitalen som trengs må komme fra andre, den risikoen kan ikke kommunen ta. Bedriftene trenger både kunnskap og kapital, og den får de bedre fra andre enn Trondheim kommune.

Heller ikke Ola Borten Moe ønsker at kommunen og kraftfondet skal satse på nye oppstartsbedrifter.

-Vi er ikke kompetent til å ta den rollen, sa han.

Forslaget om å bruke penger fra kraftfondet falt, og den nye strategien vil dermed ikke ta livet av den seiglivede debatten om kapitaltilgang for trønderske bedrifter.