- For oss var det helt avgjørende å få hjelp til å komme inn på boligmarkedet. Nå kan vi leve det livet vi ville ha, sier Ulrich Aasland (25) til aftenposten.no.

Med foreldre som kausjonister kjøpte han og samboeren Linne Ekvall (24) for to år siden en enebolig i tettstedet Kvelde, som ligger en 20 minutters kjøretur fra Larvik sentrum.

- Uten økonomisk hjelp hadde vi måttet spare over 300 000 kroner. Ved siden av å betale leie, ville det tatt mange, mange år å få til, sier Ekvall.

De to er langt fra alene om å oppleve at foreldrenes økonomiske situasjon er avgjørende for boligdrømmen. Egne evner og inntekt får mindre betydning. Arv og familieformue betyr stadig mer.

- Hvis du ikke har foreldre eller besteforeldre som har spart opp penger for deg, stiller du veldig svakt i boligmarkedet. I tiårene etter krigen var dette annerledes. Det de fleste kunne forvente å arve av foreldre og besteforeldre var småpenger sammenlignet med egen lønn og det du selv ville opparbeide deg gjennom livet, sier Kalle Moene, professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo.

Etterkrigsårene var den perioden hvor arvens rolle i økonomien var på sitt aller minste. Gjennom krakk, kriser og kriger hadde store formuer blitt kraftig redusert.

Verre uten arv i dag?

Årlige overføringer av arv i Norge kan anslås til rundt 60 milliarder kroner, ifølge helt nye beregninger. 10 prosent mest formuende sitter på like under halvparten av norske husholdningers totalformue. Det viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Selv om noen få prosent av befolkningen eier en stor andel av formuen, understreker Moene at fordelingen er mye mindre skjev nå enn den var på 1800-tallet.

- Sist arv betydde mye, var den viktig for noen svært få. I dag er det mange som arver, sier Moene.

Årsaken er at en stor middelklasse også besitter betydelige verdier, som stort sett er plassert i eiendom.

- Det kan på mange måter ha gjort det enda verre ikke å arve noen ting, sier professoren.

Mange får hjelp

43 prosent av boligeiere under 30 år oppgir at de har fått økonomisk hjelp for å komme seg inn på boligmarkedet. 35 prosent mener tidspunktet man kommer inn i boligmarkedet på, avgjør om man blir rik eller fattig. Det viser en fersk undersøkelse som Ipsos MMI har utført for DNB.

Både Ekvall og Aasland har vært i full jobb siden videregående, han på kennel, hun på Farris Bad. I fjor kom hjerteknuseren Ludvig (1) til verden.

- Hvis vi ikke hadde fått hjelp av foreldrene, måtte vi ha prioritert ganske annerledes. Det ville blitt et helt annet liv. Da hadde vi nok ikke fått barn nå, sier Aasland.

Høyere prisvekst i byene

Professor Moene mener skillet mellom de som arver mye og de som arver lite, ikke er en tradisjonell klassekonflikt.

- I Norge går skillet først og fremst mellom by og land. En god del av det du arver, vil bli bestemt av hvor dine foreldre og besteforeldre eier bolig. Kommer du fra landet og skal inn til en av de store byene, er det svært vanskelig å komme seg inn på boligmarkedet, sier han.

Tall Aftenposten har utarbeidet i samarbeid med Swedbank, viser at boligprisene i storbyene har økt betydelig mer enn i distriktene de siste 20 årene.

I 1994 var boligprisene i Oslo, Stavanger, Trondheim og Bergen 39 prosent høyere enn i distriktene. I dag er forskjellen på 114 prosent.

Verdien steg med 400.000

De nybakte foreldrene i Kvelde har bevisst valgt å bosette seg utenfor byen for at pengene skulle strekke lenger. Der har de kunnet kjøpe seg en enebolig på 200 kvadratmeter. I den idylliske hagen har hundene stor boltreplass. Snart er også en splitter ny terrasse ferdig.

Huset ble kjøpt for 2,18 millioner i 2012 og er gradvis blitt pusset opp. For noen uker siden fikk de ny takst. Verdien hadde steget med 400.000 kroner.

- Dette viser klart fordelene ved å eie. Jeg har mange venner som ikke kommer seg inn på boligmarkedet. Det er synd at foreldrenes inntekt og formue er blitt så avgjørende, sier Aasland.

Les også: Hvorfor er boligprisene så høye?

Arv utgjør mer av rikdommen

«Unge mennesker har allerede merket den viktige rollen som arv igjen spiller i ens eget liv og i livet til familien og venner». Det skriver den franske økonomen Thomas Piketty i boken Kapitalen i det 21. århundre, som har toppet bestselgerlistene verden over i 2014.

Han viser at arv i gjennomsnitt utgjorde 10 prosent av de økonomiske ressursene en franskmann født i 1910 hadde til rådighet gjennom livet. For en person født på 70-tallet er arv anslått å utgjøre 20 prosent.

Hittil har lite vært kjent om utviklingen i Norge, men nå har SSB-forsker Elin Halvorsen i samarbeid med en masterstudent ved Universitetet i Oslo, tatt for seg betydningen av arv i perioden fra 1995 og frem til i dag.

Konklusjonen er at arv og gaver blir viktigere også i norsk økonomi. Én faktor er særlig sentral for utviklingen: Betydningen av formue øker fordi den samlede kapitalen i Norge har steget mer enn de samlede inntektene.

Dette skyldes i stor grad den kraftige boligprisveksten gjennom 1990- og 2000-tallet.

Les også: Her vil boligprisene stige mest.

Tjener mest, år etter år

Størrelsen på de årlige arvestrømmene er imidlertid mindre her hjemme enn i Frankrike, Storbritannia og Sverige. Det anslås at de nå utgjør rundt 3 prosent av nasjonalinntekten i Norge, mot for eksempel 15 prosent i Frankrike.

- Foreløpig har ikke generasjonene som er mellom 50 og 60 år, begynt å etterlate seg så mye arv. Vi kan trolig regne med å se større utslag i fremtiden. Arveavgiften kan også ha bidratt til at folk har ventet med å overføre verdier. Nå som den er borte, kan det komme større overføringer, sier Halvorsen.

Fordi det ikke eksiterer brukbar arvestatistikk, har ingen norske forskere kunnet lage tallserier som går lenger tilbake enn 1995. Dette skyldes blant annet at tallene for markedsverdien av eiendom er dårlige.

I tillegg har skatteplanlegging gjort det vanskelig å kartlegge den reelle verdien av arv i Norge, forklarer Rolf Aaberge, forskningsleder ved SSB og en av Norges fremste eksperter på økonomisk ulikhet. Han har blant annet stått for den norske statistikken i Pikettys bok.

Aaberge understreker at viktigheten av arv over tid kan undersøkes indirekte. Selv har han forsket på om personene som ligger på inntektstoppen i Norge, skiftes ut fra ett år til det neste.

- Hvis det er de samme folkene som hele tiden tjener mest, vil de over tid akkumulere store formuer, og det bidrar til økt ulikhet i formuesfordelingen. Vår konklusjon er at det langt på vei er sånn. De som tjener mest er i stor grad de samme fra år til år, sier han.

Finere biler og større hus

Hva vil avgjøre hvor mye gamle penger vil bety i fremtiden? Den økonomiske veksten og antall barn blir viktig.

Dersom veksten i økonomi og lønninger er lav, vil tidligere oppsparte midler ha mer å si for de totale ressursene du vil ha til rådighet gjennom livet. Og hvis det blir færre barn å dele arven på, vil konsentrasjonen av formue øke.

- Veksten er nå lav i hele Vesten, og det er ingenting som tyder på at den vil øke kraftig fremover, sier professor Daniel Waldenström ved Uppsala Universitet i Sverige.

Han har undersøkt utviklingen i Sverige de siste 200 årene og finner samme oppadgående trend som Piketty. Betydningen av arv er imidlertid vesentlig mindre enn i for eksempel Frankrike.

- Det som er en begynnende trend i dag, vil nok vise seg å være en tydeligere økning på sikt, sier Waldenström.

Han mener en økende betydning av arv uunngåelig vil føre til større forskjeller i forutsetningene folk har for å lykkes i livet.

- Gamle penger blir mer fremtredende. Folk som starter fra scratch, vil slite med å tjene nok til å kunne matche disse formuene. Arvingene kan helt enkelt ha et bedre liv. De kan bo bedre, kjøpe finere biler, reise på språkskole i utlandet og så videre.

Waldenström understreker at en økende betydning av arv kan få større utslag i andre land enn de nordiske.

- Et skandinavisk velferdssystem med gratis skole og helsetjenester vil bidra til at de økende forskjellene ikke slår fullt ut. De vil bremse effekten av at arv blir viktigere, sier professoren.

Må hjelpe en datter til

I Kvelde er far og mor til Ludvig forberedt på at de også må trå til en gang for å hjelpe barnet inn på boligmarkedet.

- Det optimale ville vært om folk kom seg inn uten hjelp hjemmefra, men det er ingenting som tyder på at det skal bli enklere i fremtiden. Så vi håper å kunne hjelpe Ludvig en dag. Han fortjener det samme som oss, sier Aasland.

Svigerfaren Hans Agnar Ekvall (50) synes utviklingen er urovekkende:

- Vi har en datter til som lurer på å kjøpe hus i Drammen, og der er egenkapitalbehovet mye større. Forhåpentlig får vi kausjonert også der, men det nærmer seg en grense. Det er ille at foreldrenes lommebok blir så avgjørende. Det gir veldig skjeve utslag, sier han.