Jeg skriver saueskinn, telefonen retter til «sausekokk». Jeg skriver helgeplaner, telefonen foreslår «helseplager». Denne typen overivrig rettskrivningsinnsats fra mobilen, ofte med langt muntrere resultat, har gitt opphav til et av nettets store humorfenomener, Damn You, Autocorrect (klikk deg inn om du vil bruke den neste timen på å le på deg støle magemuskler).

Men til tross for festlige feilskjær, er mobilene våre blitt stadig flinkere til å gjette hva vi vil si og skrive.

Det samme gjelder en rekke andre digitale tjenester som gjetter hva vi er på jakt etter i hverdagen, skriver Aftenposten.no.

Tankeleser

Søker du på Google, fullfører søkemotoren setningen for deg. Skal du se en film på Netflix, er alternativene allerede listet opp, basert på hva du har sett og likt. Kjøper du en bok på Amazon, er nettbokhandelen kjapp til å friste deg med nye titler du vil like.

Algoritmene vet hva du vil, nesten før du vet det selv. Og de blir stadig mer raffinerte. Det er på mange måter et strålende system, som blant annet sørger for at vi oppdager musikk, TV-serier og filmer vi aldri ville funnet på å søke etter selv.

Skifter språklig stil for deg

Ikke minst har algoritmene spart oss for en del plunder med telefonen. Det som for 20 år siden var et smart system for å spare tastetrykk, retteprogrammet T9, er videreutviklet til avanserte programmer som ikke bare retter ordene vi skriver, men også forutsier hva vi vil skrive. Strengt tatt trenger du heller ikke skrive noe. Du kan snakke til en Iphone og la den gjøre skrivejobben.

Apple skryter av at deres nye operativsystem iOS8 har et stavesystem, QuickType, som ikke bare vet hva du skal skrive, men også hvordan den språklige tonen skifter etter adressaten: Språket er mer uformelt når du skriver sms til mamma, enn når du sender en mail til kollegaen din. Mobilen tilpasser seg deretter.

Dermed kan du formulere setninger og avsnitt med stadig færre fingertapp på skjermen. Jo bedre telefonen kjenner deg, jo lettere kan den formulere budskapet ditt. Du trenger knapt fullføre dine egne tanker.

Hakk i plata

Alle disse algoritmene baserer seg på mønsteret i dine tidligere handlinger. Slik kan de forutsi alt fra søkeord, musikkpreferanser og filmsmak til innholdet i tekstmeldingen du skriver. Ofte med forbløffende treffsikkerhet.

Men hva skjer med kommunikasjonen vår når vi lar algoritmene snakke for oss?

Filosof Evan Selinger kaller det en «stavekontroll på steroider». For selv om programmene er blitt imponerende smarte og treffsikre, forsvinner ikke det faktum at systemet er basert på hva vi allerede har skrevet og sagt. Det er repetisjon satt i system.

Ekkokammer

Slike tankeleserteknologier er altså ikke noe verktøy for å fremme innovasjon. Det blir neppe noe problem når man melder med mannen om middagsplaner. Men på sikt kan det gjøre både tankene og tekstene våre fattigere. Jo mer vi lener oss mot digitale støttehjul i tekst og tale, jo mindre originale blir vi.

For Selinger tror vår iboende latskap vil gjøre det fristende å akseptere mobilens tekst, selv når forslagene bare stemmer sånn passe godt.

Etter hvert vil du by dine digitale samtalepartnere på mer og mer algoritmer, og mindre og mindre av deg selv.

Faren er at vi en dag blir vandrende klisjeer, advarer Selinger. Og om vi gjentar ekkoer av ekkoer av det vi engang tenkte og skrev, blir vi til slutt ganske dårlige kopier av oss selv.

Det er i alle fall ikke slik nye tanker oppstår.