Regjeringen, med olje- og energiminister Ola Borten Moe (Sp) i spissen, har bestemt at det skal bygges ut til produksjon av enorme mengder ny fornybar kraft de neste årene.

Deler av regningen havner hos deg og meg.

Fem milliarder i 2020?

Gudbrandsdal Energi sendte nylig et brev til sine kunder der de varsler at strømregningen blir litt større neste år. Årsaken er at kraftselskapet må kjøpe flere såkalte elsertifikater, som skal finansiere ny utbygging av vind-, vann- og bioenergi i Norge og Sverige.

Også andre kraftselskaper planlegger en tilsvarende prisøkning.

- Vi har i år hatt et påslag for elsertifikatene på 0,5-0,6 øre per kilowattime pluss moms. Med dagens priser i elsertifikatmarkedet, ligger det an til at påslaget for 2013 blir 1,0-1,1 øre, sier markedssjef Bård Andreassen i Svorka Energi.

Anslaget fra NTE er omtrent likt, mens Trønderenergi ligger litt lavere.

Tungindustri, grønnsaksprodusenter og noen få andre grupper, slipper å betale for serifikatene. For alle oss andre betyr ordningen en ekstraregning på tett oppunder én milliard kroner i 2013 når momsen er tatt med.

Kraftselskapene ser for seg at beløpet vil øke kraftig i årene framover.

- Skuler vi til Sverige, som har hatt elsertifikater i et lite tiår, kan det kanskje peke mot et påslag på cirka fem øre per kilowattime i 2020, sier kommunikasjonssjef Kjell Dahle i Trønderenergi.

Det tilsvarer 1000 kroner i året for en gjennomsnittlig husstand. For norske strømkunder under ett, blir prisen rundt fem milliarder.

Lansert som Sp-seier

Senterpartiet stilte med brede smil og tre statsråder da regjeringen i 2009 siden presenterte avtalen med Sverige. En felles sertifikatordning skulle finansiere en enorm bølge av vann-, vind- og bioenergiutbygginger i de to landene.

- Elsertifikatene er nødvendig for å styrke forsyningssikkerheten, gjøre markedet mer robust, levere strøm til industri og befolkning, og til å gjøre Norge mer klimavennlig, sier politisk rådgiver Ivar Vigdenes (Sp) i Olje- og energidepartementet.

Svenskene innførte elsertifikater allerede i 2003. Det har løftet den årlige strømproduksjonen med 13,3 milliarder kilowattimer (TWh). Nå når Norge er blitt med i ordningen, skal produksjonen økes med ytterligere 26,4 TWh i de to landene i perioden 2012-20.

Svensk overskuddsfjell

Siden startskuddet gikk i fjor, har Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) utstedt 189000 sertifikater i Norge, ifølge Statnett. Det tilsvarer en årsproduksjon på 0,189 TWh.

I Sverige har det i en årrekke blitt utstedt langt flere sertifikater enn det strømselgerne har vært pålagt å kjøpe. Ved siste årsskifte tilsvarte overskuddet en årsproduksjon på ni TWh, og siden har det fortsatt å vokse.

Sagt med andre ord: I Sverige har det bygd seg opp et fjell av salgbare sertifikater, mens antallet norske sertifikater ikke er i nærheten av å kunne dekke det antallet norske strømkunder er pålagt å kjøpe.

- Det er i Sverige mesteparten sitter. Problemet i Norge har så langt vært at både sertifikatprisen og strømprisen er så lav at det ikke lønner seg å bygge ut. Og det blir ikke solgt et eneste sertifikat før vindmølla står der og begynner å produsere, sier markedssjef Jan Jansrud i Gudbrandsdal Energi.

Konsekvensen er altså at mesteparten av det du betaler for elsertifikatene i 2013, havner i lommene på svenske kraftprodusenter. Hvorvidt det blir slik også i årene framover, avhenger av om strøm- og sertifikatprisen blir så høy at den utløser en betydelig utbygging også i Norge.

Ikke lønnsomt

I dag er strøm- og sertifikatprisen 43 øre per kWh til sammen. Kraftselskapene sier de må ha rundt 60 øre for å kunne bygge vindkraft i Norge.

Sp-rådgiver Vigdenes tror strømprisene vil forbli lave.

- Elsertifikatordningen vil gi mer kraft inn i markedet, noe som vil trekke strømprisene nedover. Det er godt mulig at nettoeffekten av ordningen blir at strømregningen for forbrukerne krymper, sier han.